Blogg

Livets rett!

2016-02-29 16:41 | 3 kommentarer

Hei !

Nå tenker jeg dere er spente på hvordan vi har det? 

Her går det rette veien med oss to gjenlevende "gutta boys"   Vi er fremdeles små, men her i huset er de nå temmelig sikre på at vi skal klare oss. Og det kan vi takke vår mormor "Ofelia" for.... Hun er tålmodigheten selv.

Mormor passe på sine små

Takket være henne og matmor Sissel har vi lagt på oss 100g hver oss på drøye 5 døgn. Mormor "Ofelia" har nå mye god melk til oss    Vekten er nå 354 g på den største av oss, og 200g på den minste av oss...( matmor har også bidratt med vektøkningen vår, hun har gitt oss geitemelk hver time:-) 

 to små

Vi blir overvåket og passet på av både to og firbente. Og matmor Sissel har gitt oss navn. Vi er jo i "R-kullet" her på kennelen. Så da måtte det jo bli noe på R. Den største av oss heter nå Rex. Kongen over alle konger... Så har minste-mann fått navnet Rambo. Den tøffeste av de tøffe...

Vår mormor "Ofelia" må ha seg noen pauser innimellom.  Da pakker hun over oss, slik at vi ikke skal bli kalde:

Vi blir passet på

Og når hun har pauser så vil hun gjerne ha noe godt å spise på:

Økologiske bananer er det aller beste hun får for tiden. 

 

Ofelia  Banan

 

                Banan 2

Og vi to" gutta boys" koser oss etter "beste valpeevne";  vi spiser og sover. Og sier klart i fra når vi er sultne:

Så godt å ha en mormor

Lyken er en mormor

 Dette var en ørliten rapport fra valpekassen med mormor Ofelia , Rex og Rambo......


Døgnvakt med våre små

2016-02-24 21:14 | 4 kommentarer

Hei alle dere der ute!

Aller først: Tusen takk for mange gode tanker og ord fra dere alle. Det varmer i en sådan stund......

Vi er nå kommet oss igjennom to døgn uten vår kjære Nelliemor   Det har bydd både på oppturer og nedturer. Første døgnet mistet vi eneste tispa i kullet.(hun var den aller svakeste av dem). Og idag morges kl.07 mistet vi den svakeste gutten. Vi og kullets mormor Ofelia-mor har stått på med mating , stimulering og masse varme fra oss alle. Nå er det nok noen av dere som tenker hvorfor har vi ikke skaffet ammehjelp???? (Vi har fått hyggelige tilbud om dette): Av den enkle grunn at de aller svakeste ikke klarte å suge. Og når de ikke klarer det så blir det jo veldig vanskelig. Og, de må ha mat minst hver time nå i denne fasen. Vi gikk for det magefølelsen vår sa: Ofelia er til uvurdelig hjelp; hun er bestemor til valpene, og er snart 11 år.. Og har fått litt melk i puppene sine etter at hun overtok valpene etter sin avdøde datter Nellie for to dager siden... Og nå har vi to gutter igjen som etterhvert mer-og-mer har begynt å ligge og suge på Ofelias pupper. Så denne damen har fått melk (vi ser det sjøl) ; en helt utrolig rase disse finske lapphundene.... Fremdeles må vi fore i lang tid, men de to valpene får nå også skikkelig lapphundmelk   Pluss næringsrik geitemelk. Så vi er optimistiske på disse to som fortsatt lever. De har kraft til å si i fra når de blir alene (hører vi), og de suger godt både på tåteflaske og pupp. De to vi mistet var vi "i tvil om" hele tiden; de var så små og så kraftløse...

Geitemelk var tingen for å få på dem noen gram, disse to guttane som fortsatt lever (og som vi tror skal leve opp til å bli vakre & gilde hunder). Så takk for de gode råd jeg fikk på Messenger og på telefoner; de har suplert fint opp med tanker vi hadde i heimen.   Så her i huset lukter det nå "geit". I starten var det en stram lukt, men nå begynner jeg å like den. Og de andre hundene kan på en måte ikke slikket nok på hendene mine.  Og han Per er livredd for at jeg etterhvert skal "angripe" hans stadige forpakning av ekte norsk geitost... :-)  Han påstår at den er helt nyyydelig!

                                            20160223_210610

Så så langt har vi et lønnlig håp om at disse to som er igjen skal klare seg. Små var de , men det er kanskje liv laget for dem nå som de begynner å legge på seg. 40g på den største fra den ble født og 30 g på den minste. Mat hver time (godt at jeg har god trening i å gå nattevakter) 

                  20160223_215122         20160223_210704

 Her ser dere et bilde av den minste gjenlevende valpen. Og for dere som vet hvordan de er i størrelse når de er født, så ser der at denne er liten; 140g i dag 24.febr; et par døgn etter fødselen... Burde ha vært 330-350g....

                                                             20160223_210924

Dette var en ørliten oppdatering på hvordan det er med våre små så langt. Dager med tristhet over Nellie & valper som vi mistet; - håp om at Nellie's vakre gemytt og væremåte kan gå videre i et par valper som hadde en veldig tøff start på livet.... 


Fjelldronningen`s Nellie er død .

2016-02-22 19:16 | 7 kommentarer

Vår alles kjære Fjelldronningens Nellie er dø !

Neelie 2

Noen ganger lurer man på om man leser rett? - Denne fine jenta vår døde brått og uventet i dag kl 15.00. 

Historien om hva som hendte er svært tung å legge ut på nettet , men her kommer den:

Vår Fjelldronningens Nellie ventet jo valper denne helgen, og mange hjerter gledet seg til det. Ikke minst to og firbente her på kennelen. Det er noe med det å se valper komme til verden. Samarbeid mellom hund og oss mennesker er bare så utrolig spennede og fint  Og vår kjære Nellie begynte natt til i dag å få vèer. Hun var som tisper flest på et slikt tidspunkt. Hun var stadig ute , og hun ville leke dra i båndet og hoppe og danse. Alt var bare fryd og gammen, til vannet gikk. Da den første valpen så dagens (nattens) lys ca kl. 01.30 skjønte vi at noe ikke var helt etter boka: Han var da sååååå liten, 110g bare, men slikt skjer jo innimellom. Så vi tenkte: neste er nok større, men den gang ei. den veide noen få gram mer 115g. Etter fire valper på en god time var fødselsvekten på disse små svært lav. Den tyngste veide 200 gram. Nellie virket tilfreds og ikke minst stolt av sine små. Hun vasket og stelte dem ga dem melk, alt var så langt innenfor normalen. nesten da; jfr lav vekt.. Det virket som det var flere valper der, men Nellie trykket ikke noe mer for å få ut flere valper. Vi kontaktet veterinær kl 05.00 og ble enig med dem om å se det an til i dag morres. . Kl 09.00 i dag ringte jeg veterinæren på ny, og vi reiste for å få klarhet i hva som eventuelt lå igjen der inne. Ultralyd fortalte en valp til, kanskje to, eller var det døde foster de så? Vi ble enig om å åpne Nellie som jo måtte få ut det som var der inne. Etter en stund kom veterinæren ut og sa at vi måtte fjerne livmoren hennes; den var infisert av noe de ikke helt skjønte. Hun var i de beste hender, og jeg gledet meg bare til å få det overstått. Etter to og en halv time på operasjonsbordet fikk jeg endelig gå inn til godjenta vår  Fikk se den infiserte livmoren som luktet noe helt forferdlig (Råttent). Stakars Nellie, dette var ikke godt å gå med, var det derfor hun virket så stor på slutten av drektigheten sin? Mest sansynelig, men nå var jenta snart oppe på beina, logret og ga meg et slikk på hånden. Da var det bare å reise hjem til han far ( som passet disse små valpene, så de ikke skulle bli kalde) og glede seg til et kull som ville vokse seg store og sterke med Nellie-mors gode favn rundt seg 

Og noen ganger går ikke ting som man har tenkt seg, Vi hadde vært hjemme en god time. Du var litt omtåket etter bedøvelsen, men ikke verre en at blikket ditt sa:  Se på mine vakre små!  Du lot oss få legge dem til buken din, slik at de kunne få litt melk av deg. Så slappet du av, og vi var igang med å gi litt ekstra tilskudd til dine små. Jeg pakket litt rund dem og ryddet litt etter nattens føding.

Da du med ett pustet du kort inn tre ganger, så var det "slutt".  -  Helt uvikelig!  jeg prøvde å snakke til deg, men jeg så at ditt liv var over. Per kom og var sammen med meg og dine fire små, som med et ikke har noen mamma lenger.  Vi gråt våre vemodige tårer. Du så for snart fire år siden dagens lys i denne valpekasse, og du forlot denne verden i den samme valpekasse..... Og vi tenkte: hjelp hva gjør vi nå? Du ble pakket pent inn og fraktet til veterinæren igjen for å konstantert det vi allerede visste. 

En urne nedsatt på et vakkert sted blir din siste hvilepass blant dem som var  glad i deg:-)

Når uhellet er ute så er det kansje greit å tenke kreativt:  Vi har jo din mor her på kennelen Nelliemor. Og hun har alltid vært glad i valper " den beste valpemamma i verden" Da Per tok deg av gårde til veterinæren i ettermiddagt, da tok jeg din mor Ofelia inn til valpene, og der har hun ligget siden... Hun vasker & steller og de prøver å få melk av henne. Måtte dette forsøke gå vår vei   Forløpig gir vi tilskudd ,og jeg mener bestemt at det kom noen dråper med melk fra Ofelia i sted... . Hun har ihvertfall adoptert sine barnebarn helt og holdent ,i en alder av snart 11 år    La oss få styrke & hell, slik at vi kan berge de fire små morløse..!

Ofelia

Se hvor vakre de er:

Ofelia 1

Da krysser vi fingrer for at "dine" små nå skal overleve en sped start på livet, med god hjelp fra Nellie's mor.

Til slutt kjære Nellie: Takk for all glede varme omsorg du har gitt til dine i din nærhet. Vi tenker spesielt på Madelen som var din forvert i nesten fire år. Takk Madelen for det du var for Nellie. Vi vet at du har det like vondt som oss i dag. En ting vi tror på her på kennelen er: At vi ses igjen i kirsebærhagen i Nangijala når den dagen kommer....

Hvil i fred, kjære Nellie 

Lys

Fra dine to- og firbente venner på Kennel Fjelldronningen