Vår alles kjære Fjelldronningens Nellie er dø !
Noen ganger lurer man på om man leser rett? - Denne fine jenta vår døde brått og uventet i dag kl 15.00.
Historien om hva som hendte er svært tung å legge ut på nettet , men her kommer den:
Vår Fjelldronningens Nellie ventet jo valper denne helgen, og mange hjerter gledet seg til det. Ikke minst to og firbente her på kennelen. Det er noe med det å se valper komme til verden. Samarbeid mellom hund og oss mennesker er bare så utrolig spennede og fint
Og vår kjære Nellie begynte natt til i dag å få vèer. Hun var som tisper flest på et slikt tidspunkt. Hun var stadig ute , og hun ville leke dra i båndet og hoppe og danse. Alt var bare fryd og gammen, til vannet gikk. Da den første valpen så dagens (nattens) lys ca kl. 01.30 skjønte vi at noe ikke var helt etter boka: Han var da sååååå liten, 110g bare, men slikt skjer jo innimellom. Så vi tenkte: neste er nok større, men den gang ei. den veide noen få gram mer 115g. Etter fire valper på en god time var fødselsvekten på disse små svært lav. Den tyngste veide 200 gram. Nellie virket tilfreds og ikke minst stolt av sine små. Hun vasket og stelte dem ga dem melk, alt var så langt innenfor normalen. nesten da; jfr lav vekt.. Det virket som det var flere valper der, men Nellie trykket ikke noe mer for å få ut flere valper. Vi kontaktet veterinær kl 05.00 og ble enig med dem om å se det an til i dag morres. . Kl 09.00 i dag ringte jeg veterinæren på ny, og vi reiste for å få klarhet i hva som eventuelt lå igjen der inne. Ultralyd fortalte en valp til, kanskje to, eller var det døde foster de så? Vi ble enig om å åpne Nellie som jo måtte få ut det som var der inne. Etter en stund kom veterinæren ut og sa at vi måtte fjerne livmoren hennes; den var infisert av noe de ikke helt skjønte. Hun var i de beste hender, og jeg gledet meg bare til å få det overstått. Etter to og en halv time på operasjonsbordet fikk jeg endelig gå inn til godjenta vår
Fikk se den infiserte livmoren som luktet noe helt forferdlig (Råttent). Stakars Nellie, dette var ikke godt å gå med, var det derfor hun virket så stor på slutten av drektigheten sin? Mest sansynelig, men nå var jenta snart oppe på beina, logret og ga meg et slikk på hånden. Da var det bare å reise hjem til han far ( som passet disse små valpene, så de ikke skulle bli kalde) og glede seg til et kull som ville vokse seg store og sterke med Nellie-mors gode favn rundt seg 
Og noen ganger går ikke ting som man har tenkt seg, Vi hadde vært hjemme en god time. Du var litt omtåket etter bedøvelsen, men ikke verre en at blikket ditt sa: Se på mine vakre små! Du lot oss få legge dem til buken din, slik at de kunne få litt melk av deg. Så slappet du av, og vi var igang med å gi litt ekstra tilskudd til dine små. Jeg pakket litt rund dem og ryddet litt etter nattens føding.
Da du med ett pustet du kort inn tre ganger, så var det "slutt". - Helt uvikelig! jeg prøvde å snakke til deg, men jeg så at ditt liv var over. Per kom og var sammen med meg og dine fire små, som med et ikke har noen mamma lenger. Vi gråt våre vemodige tårer. Du så for snart fire år siden dagens lys i denne valpekasse, og du forlot denne verden i den samme valpekasse..... Og vi tenkte: hjelp hva gjør vi nå? Du ble pakket pent inn og fraktet til veterinæren igjen for å konstantert det vi allerede visste.
En urne nedsatt på et vakkert sted blir din siste hvilepass blant dem som var glad i deg:-)
Når uhellet er ute så er det kansje greit å tenke kreativt: Vi har jo din mor her på kennelen Nelliemor. Og hun har alltid vært glad i valper " den beste valpemamma i verden" Da Per tok deg av gårde til veterinæren i ettermiddagt, da tok jeg din mor Ofelia inn til valpene, og der har hun ligget siden... Hun vasker & steller og de prøver å få melk av henne. Måtte dette forsøke gå vår vei 
Forløpig gir vi tilskudd ,og jeg mener bestemt at det kom noen dråper med melk fra Ofelia i sted... . Hun har ihvertfall adoptert sine barnebarn helt og holdent ,i en alder av snart 11 år 
La oss få styrke & hell, slik at vi kan berge de fire små morløse..!
Se hvor vakre de er:
Da krysser vi fingrer for at "dine" små nå skal overleve en sped start på livet, med god hjelp fra Nellie's mor.
Til slutt kjære Nellie: Takk for all glede varme omsorg du har gitt til dine i din nærhet. Vi tenker spesielt på Madelen som var din forvert i nesten fire år. Takk Madelen for det du var for Nellie. Vi vet at du har det like vondt som oss i dag. En ting vi tror på her på kennelen er: At vi ses igjen i kirsebærhagen i Nangijala når den dagen kommer....
Hvil i fred, kjære Nellie
Fra dine to- og firbente venner på Kennel Fjelldronningen