Hei alle dere der ute!
Aller først: Tusen takk for mange gode tanker og ord fra dere alle. Det varmer i en sådan stund......
Vi er nå kommet oss igjennom to døgn uten vår kjære Nelliemor 
Det har bydd både på oppturer og nedturer. Første døgnet mistet vi eneste tispa i kullet.(hun var den aller svakeste av dem). Og idag morges kl.07 mistet vi den svakeste gutten. Vi og kullets mormor Ofelia-mor har stått på med mating , stimulering og masse varme fra oss alle. Nå er det nok noen av dere som tenker hvorfor har vi ikke skaffet ammehjelp???? (Vi har fått hyggelige tilbud om dette): Av den enkle grunn at de aller svakeste ikke klarte å suge. Og når de ikke klarer det så blir det jo veldig vanskelig. Og, de må ha mat minst hver time nå i denne fasen. Vi gikk for det magefølelsen vår sa: Ofelia er til uvurdelig hjelp; hun er bestemor til valpene, og er snart 11 år.. Og har fått litt melk i puppene sine etter at hun overtok valpene etter sin avdøde datter Nellie for to dager siden... Og nå har vi to gutter igjen som etterhvert mer-og-mer har begynt å ligge og suge på Ofelias pupper. Så denne damen har fått melk (vi ser det sjøl) ; en helt utrolig rase disse finske lapphundene.... Fremdeles må vi fore i lang tid, men de to valpene får nå også skikkelig lapphundmelk
Pluss næringsrik geitemelk. Så vi er optimistiske på disse to som fortsatt lever. De har kraft til å si i fra når de blir alene (hører vi), og de suger godt både på tåteflaske og pupp. De to vi mistet var vi "i tvil om" hele tiden; de var så små og så kraftløse...
Geitemelk var tingen for å få på dem noen gram, disse to guttane som fortsatt lever (og som vi tror skal leve opp til å bli vakre & gilde hunder). Så takk for de gode råd jeg fikk på Messenger og på telefoner; de har suplert fint opp med tanker vi hadde i heimen. 
Så her i huset lukter det nå "geit". I starten var det en stram lukt, men nå begynner jeg å like den. Og de andre hundene kan på en måte ikke slikket nok på hendene mine. Og han Per er livredd for at jeg etterhvert skal "angripe" hans stadige forpakning av ekte norsk geitost... :-) Han påstår at den er helt nyyydelig!
Så så langt har vi et lønnlig håp om at disse to som er igjen skal klare seg. Små var de , men det er kanskje liv laget for dem nå som de begynner å legge på seg. 40g på den største fra den ble født og 30 g på den minste. Mat hver time (godt at jeg har god trening i å gå nattevakter) 
Her ser dere et bilde av den minste gjenlevende valpen. Og for dere som vet hvordan de er i størrelse når de er født, så ser der at denne er liten; 140g i dag 24.febr; et par døgn etter fødselen... Burde ha vært 330-350g....
Dette var en ørliten oppdatering på hvordan det er med våre små så langt. Dager med tristhet over Nellie & valper som vi mistet; - håp om at Nellie's vakre gemytt og væremåte kan gå videre i et par valper som hadde en veldig tøff start på livet....