Kennel Fjelldronningen

Det hele begynte med denne fine jenta Vår kjære Asca . Vår første finske lapphund.

En drøm gikk i oppfyllelse. Endelig var tiden moden for å drive oppdrett på hund. Asca var først ute, med sitt første valpekull, i 2006. Siden ble det mange fine kull. Vi er nå kommet til R: kullet Og når vi legger sammen alle valpene blir det et svimlende antall valper 95 totalt!

Du aller verden så mange fine, gode rørende opplevelser vi har hatt med disse fine kulla. Og for ikke å glemme hvor mange fine nye menneske-bekjenskaper vi har fått. Det å drive oppdrett er en spennede reise med både hund og mennesker. Vi her på kennelen har vært heldig med alle kulla, bortsett fra det siste kullet vårt som ble hel dramatisk: Mor Nellie og to valper døde. En nesten umenneskelig jobb å klare å redde de to siste. Hadde vi ikke hatt gode Ofelia-mor i huset vet vi neimen ikke hvordan dette hadde gått. Vi lærte mye av denne dramatiske historien.....

Nå vet vi at dette også gikk veien. I dag er disse to karene vel plassert i hvert sit nye hjem og er noen robuste fine karer. Etter at disse reiste herfra har vi vært i tenkeboksen en lang stund. Hva skjer videre?  Vår fine Lappehiets Frøya kan ikke få valper...

Og siden det stadig skjer uforutsette ting  i liva våre nå kjenner både jeg og Per på at det er en tid for alt.... Per slutter med biene sine etter 45 år, og jeg har tatt et midlertidig valg på å ha et veldig laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt opphold med opprett på hund. Når valgene våre er tatt så er det for at vi håper og tror at det skal endre livssituasjonen vår til det bedre. Litt som å begynne på nytt med blanke ark og fargestifter. Helse & alder setter sine spor....

Derfor solgte vi vår Tjorven for en god mnd siden. Hun lever nå et lykkelig hundeliv i Gjerstad hos en gammel god hundevenninne av meg. (jeg kjenner ingen som trener hunden så mye både mentalt og fysisk som henne)  Hun er allerede høyt elsket av alle 6 fam medlemmene. Det var med tungt hjerte denne beslutningen ble tatt, men skal man forme en valp til en god hund i fremtiden må man ha både tid og overskudd til det. Noe som ble en kostant manko her for mitt vedkommende. Evig dårlig samvittighet. Tjorven heter nå Luna Kjært barn har mange navn

Den ene dramatikken tar den andre: Vår kjære Asca gikk bort for en uke siden. Vi visste at hun ikke var helt i form, men vi håpet hun skulle klare seg en stund til. Slik gikk det ikke. Så nå sitter vi igjen med to hunder her på kennelen. En 11 åring og en som fyller 5 år om noen dager. Det er mange år siden vi har hatt så få hunder i huset. Rart å gå tur med bare to hunder....

Vi skal ikke slutte å ha hund i våre liv, og en gang lapphund = alltid lapphund. Kloke vennlige lærevillige sjeler. De er alt en hund skal være. Og vi ser ikke bort ifra at på et eller annet vis vil vi i fremtiden bidra med noe i retning avl. Kanskje et valpekull i ny og ne, eller en hannhund eller to som kan bidra med noen fine valper på sikt. Det får fremtiden vise. enn så lenge så koser vi oss med disse to :-)

Og med disse tanker ønsker vi dere en fantastisk fin sommer, og husk at selv om vi ikke er så aktive på oppdrett lenger så er vi alltid klar for en hundeprat og en kopp kaffe

Sissel og Per på Kennel Fjelldronningen

Kjære "våre" to , naturens undere!

Går vi 10 uker tilbake i tid, så ante vi lite om dramatikken som skulle oppstå rundt dere to.... og det er godt at man ikke vet hva morgendagen bringer. Med å ha ha dere i huset i disse ukene har vi lært enormt mye om hvordan naturen selv ofte ordner opp. Da går tankene våre til deres vakre og gilde mor, Fjelldronningnes Nellie, som døde noen timer etter at dere ble født.  Og, vi hyller vår kjære Ofelia - deres mormor:  Hadde det ikke vært for henne er det kanskje tvilsomt at dere hadde levd i dag? Heldige er vi som har en slik hund i flokken vår; Ofelia overtok morsrollen umiddelbart når hennes datter Nellie uventet døde... Unner alle oppdrettere å ha en slik vindundelig nydelig tispe! Man vet jo aldri om man trenger en "reservemor"...........

Og når vi sitter her i skrivende stund og skal si en hel masse om dere to, så blir ord så fattige. Våre hjerter bobler over av en enorm lykke, stolthet, ydmykhet osv...........

Ikke fritt for at tårene våre har rent noen ganger etter at dere reiste :

Det som er godt å vite er at dere to er kommet til hvert deres hjem, med masse omsorg og kjærlighet for dyr Vi vet at dere vil få det helt topp der dere er nå  Vi gleder oss til å følge dere videre i livene deres....

De siste dagene før dere reiste herfra ble det tatt endel bilder. Vi lar bildene tale for seg selv:

Snø i April

Ute med tante Tjorven:

Så var det på tide og ta "ha-det"-bilder med mormor Ofelia og tippoldemor Asca. Ikke alle valper forunt og ha sine første leveuker sammen med både mormor og tippoldemor  

Her er Fjelldronningen`s Rex (Meeko) med Asca  og Ofelia:

 Her er Fjelldronningen`s Rambo med Asca og Ofelia:

Så er det på tide å takke dere to for all glede, latter og hengivenhet dere har gitt oss i disse ukene!

Vi vil også takke de andre firbente her på kennlen:

Dere er bare verdens beste firbente venner, som har full forståelse for at dere innimellom måtte vente og vike for et kull med valper, som ofte krever rask oppmerkosmhet.

Og til slutt - men ikke minst : Vi har vår kjære Nellie i våre hjerter!  Uten deg hadde det aldri blitt noen Rex eller Rambo:

I dag skriver vi første  mai:                                                                                              

                                                                       Kom, mai, du skjønne milde,
                                                                        gjør skogen atter grønn,
                                                                        og la ved bekk og kilde
                                                                        fiolen blomstre skjønn!
                                                                       Hvor ville jeg dog gjerne
                                                                        at jeg igjen deg så!
                                                                       Akk, kjære mai, hvor gjerne
                                                                        gad jeg i marken gå!

Måtte mai bli en mild og fin måned både for to og firbente der ute i vår flotte natur.

Og til Rambo og Rex: All lykke til på ferden!

Hilsen fra

de to- og firbente på kennel Fjelldronningen

Hei 

Da var vi på banen igjen! :-)

Fjelldronningen`s Rambo                                                                           Fjelldronningen`s Rex

Hvem skulle tro for 6 uke siden at vi skulle bli såååååå lubne og fine ???? I dag veier vi  (Rambo 2.6 kg) og (Rex 3.5 kg)

Vi har en appetitt som er helt unik, både på livet og maten vi spiser Matmor Sissel og mormor Ofelia passer på så vi ikke er sultne noen gang. Og vi vet å utnytte dette helt maximalt...... 

Dere skjønner at vi har en helt utsøkt matsmak. Matmor Sissel fant ut at vi skulle få noe ekstra godt overe valpematen vår  (Proplan Puppy)  Man sier jo ikke nei takk til litt laks eller storfe med lever  Og sånn ble det . Vi nektet en periode å spise bare Proplan. Eller: vi lot som vi ikke ville ha det. Helt til matmor Sissel oppdaget at vi sto og spiste maten som mormor Ofelia fikk. Vel, da ble det en ny vri på maten vår gitt 

Ikke det at hun sulter oss, men nå får vi noe godt over valpematen vår en gang om dagen. Resten spiser vi nå uten, og det går helt greit. Så er vi såååååå heldige at mormor Ofelia fremdeles har masse god melk til oss

Vi nyter rett og slett å være til..... Dagene går med til mye lek både ute og inne. Foreløpig mest inne. Vi har et helt hav av leker :

For de av dere som kjenner matmor godt: Så vet dere at hun ikke er overbegeistret for såååååååååå mange leker, men ingen regel uten unntak. Vi er jo helt spesielle, og dessuten så er vi jo bare to. Her er kun det beste godt nok. Og når det kommer til stykke så er fremdeles aviser og en plastikkspann det gjeveste av det gjeveste. DA herjre vi slik at en skulle tro det var 10 av oss 

Og når vi er ute syntes vi det er gøy å løpe i agility-tunnelen. Erte litt på mormor Ofelia og lekeslåss. Her kommer noen utebilder:

Og her er Frøya og Tjorven i hundegården. De blir så glad når vi er ute på altanen at de tar en dans for oss:

Og når en har vært ute er det godt med en liten blund på øyet.

Om noen dager er vi 7 uker. På tide å flytte til nye hjem? Nei det er det ikke. Vi blir her på overtid av hva som er normalt for slike små som oss  Vi blir til vi nesten fyller 10 uker. Det har de på kennelen her bestemt for lengst.  Vi skjønner at vi skal til noen andre etter hvert, men enn så lenge har vi det bra her vi er. Vi har hilst flere ganger på våre nye menneske-familier. Og vi har sagt til matmor og matfar at valgene deres er helt perfekte. Det er jo noe med at kjemien skal stemme!

Så til dere som skal ha oss: Vi gleder/gruer oss.( tror de  her på kennelen gruer seg mest).

Enn så lenge er det mye vi skal trene på:

Vi hilser stadig på både nye mennesker og ting som kan være av interesse.

Her er matmor til pappan vår på besøk med sin datter. Fint å få litt spisehjelp:-)

 Og her hilser vi på støvsugeren. Et monster , men du så gøy en lyd.

Som dere skjønner så har vi det veldig travelt med å utforske "verden" Vi nyter hvert minutt.

Ha det fint alle der ute som leser om oss:

Med påholdne poter fra Rex og Rambo 

Hei på dere!

Sol ute sol inne, kan man ha det bedre?

Da tenker nok mormor Ofelia at dere er spente på hvordan Rex og Rambo har det? De vokser og de vokser  Siden de ble født og til i dag (gode 3 uker ) har de lagt på seg slik:

Rex hadde fødselsvekt 218g. Økt med 1321g til 1539g. En økning på 606%  

Rambo hadde fødselsvekt på bare 139g. Økt med 700g til 839g. En økning på 504%

Dette kan man kalle et skikkelig krafttak i hundeverden, og alt kan vi takke mormor Ofelia for. Matmor og matfar sier at uten henne hadde ikke de veldig små valpene klart å bli sååååå gode og runde på så kort tid. Flaks at hun bodde her og var til stede da fødselen fant sted.... 

Valpene:  Vi er fremdeles små, men ikke så små at vi ikke kan begynne og leke så smått med hverandre,  godt at vi er to........ Her om dagen var vi utenfor vårt trygge gode rede, der lå det jammen meg noen leker på gulvet. Og de ville vi prøvesmake på og leke bitelitte granne med

Og jeg Rambo som er minst gjør alt først, (jeg åpnet øynene mine 3 dager før broren min)  Her er jeg med lekene:

Dette var gøy:

Og når man har lekt litt er det godt og hvile hodet sitt på storebror:

Rex prøver ut kattehulen, den er jo akkurat passe til han:

og her prøver Rex mormors kasse:

Enda så unge vi er, har vi vært ute på vår første kjøretur. Det var ikke farlig i det hele tatt. Vi sov det meste av turen. Målet med denne turen var en tur innom noe de kaller en veterinær. Han kikket på oss og tenk han sa vi var fine. Matmor gjorde dette bare sånn for ordens skyld slik at de er helt sikre på at vi var sunne og friske. Og det var vi . Når vi blir noen uker til skal vi ut og kjøre mere. Det blir gøy......

Vi har også begynt å spise hundemat. Det er godt det, men ikke så godt som mormormelk da. Vi begynte visst litt tidlig med det, men det var ingen problem å få det ned. Matmor Sissel lager det hele til en grøt (dette anbefalte vetrinæren oss). En klok gammel mann det der; like gammel som matfar (og hàn er gammel altså...!).

Jo mer vi får i oss jo større blir vi. Kanskje vi blir så store som en elefant?. Det er stort det.

Som dere skjønner så vokser og trives vi . Vi gror til og det gjør det jammen meg ute også. Bare se her på nydelige blomster som er i beddet her om dagen:

Det våres og vi har så enormt mye å være glad for, både to og firbente her på kennelen 

Dette var en liten status fra oss i valpekassen, og litt om andre ting.

Rex ønsker alle en fredfull og god natt:

Med påholdne poter fra

Mormor Ofelia, Rex og Rambo

Hei !

Nå tenker jeg dere er spente på hvordan vi har det? 

Her går det rette veien med oss to gjenlevende "gutta boys"  Vi er fremdeles små, men her i huset er de nå temmelig sikre på at vi skal klare oss. Og det kan vi takke vår mormor "Ofelia" for.... Hun er tålmodigheten selv.

Takket være henne og matmor Sissel har vi lagt på oss 100g hver oss på drøye 5 døgn. Mormor "Ofelia" har nå mye god melk til oss   Vekten er nå 354 g på den største av oss, og 200g på den minste av oss...( matmor har også bidratt med vektøkningen vår, hun har gitt oss geitemelk hver time:-) 

Vi blir overvåket og passet på av både to og firbente. Og matmor Sissel har gitt oss navn. Vi er jo i "R-kullet" her på kennelen. Så da måtte det jo bli noe på R. Den største av oss heter nå Rex. Kongen over alle konger... Så har minste-mann fått navnet Rambo. Den tøffeste av de tøffe...

Vår mormor "Ofelia" må ha seg noen pauser innimellom.  Da pakker hun over oss, slik at vi ikke skal bli kalde:

Og når hun har pauser så vil hun gjerne ha noe godt å spise på:

Økologiske bananer er det aller beste hun får for tiden. 

Og vi to" gutta boys" koser oss etter "beste valpeevne";  vi spiser og sover. Og sier klart i fra når vi er sultne:

 Dette var en ørliten rapport fra valpekassen med mormor Ofelia , Rex og Rambo......