1/11-09:
Hei mine venner !
Enhver historie bør ha en skikkelig slutt. Derfor skriver gamle matmor nå et lite referat for meg fra telefonsamtale fra Svalbard:-) Jeg kom helskinnet fra denne flyturen; for å si det slik så var det ikke det mest morsomme jeg har vært med på, men må man så må man.... Skjønt: Togturen fra Sandefjord til Oslo sammen med min nye matmor Lise var kjempeartig. Masse hyggelige folk ombord på toget. Jeg oppførte meg alldeles eksemplarisk!  Men, flyturen fra Oslo til Longyearbyen var litt lang, men den gikk veldig fint likevel. Jeg var flink gutt; lå og sov det meste av tiden. Når jeg kom ut av denne digre flymaskinen: Da så jeg og kjente jeg snø for første gang. At tante Asca og de andre hundene på Fjelldronningen syntes at dette kalde greiene der var så stas, dèt skjønte jeg ikke noe av akkurat med det samme. Det måtte gå en ørliten stund før jeg skjønte at dette var supergøy! Ifølge min nye familie så hopper og danser jeg som en revunge i snøen. Jeg håper den aldri forsvinner!! Lapphunder elsker den slags :-):-)
Jeg har funnet meg godt til rette hos min nye familie. Er med matmor Lise på jobben, og blir hentet av "yngsten" i huset når han går hjem fra skolen. Da er det litt mørkt ute allerede her jeg bor nå, men jeg er ikke mørkredd, så det går helt greit. Heldigvis har jeg valpe-raptussene mine som jeg pleier. Forskjellen her er at jeg må ha den alene. Før hadde jeg den sammen med alle de andre firbeinte  på Fjelldronningen, men det gjør i grunnen ikke så mye å ha den alene heller, men da må jeg bare bruke min oppfinsomhet lit mer.Men: "Oppfinsomhet" har jeg massevis av, hehe. Til glede for de nye menneskene mine.
I helgen har jeg vært på hytta deres for aller første gang. Og der storkoste jeg meg på et deilig saueskinn inne, etter at jeg hadde hoppet og danset og spretti i snøen. Jeg lengter ikke tilbake til Sandefjord, som dere skjønner, for jeg har det som plommen i egget nå. Jeg liker meg på Svalbard; snøen er herlig og den nye familien min er veldig snille.  Og, så slipper jeg å måtte dele oppmerksomheten i heimen med alle de andre hundene som  jeg bodde sammen med tidligere, hehe:-)
Jeg ønsker alle "leserne mine" alt godt!
Hilsen Heiko den heldige.

 26/10-09:       Farvel, Heiko-gutten !

             En liten kos foran peisen, like før avreise..

Kjære Heiko!
Da var det på tide å skrive en avskjedshilsen til deg.  Og, dèt skal vi love deg at dèt ikke er lett! Hva sier man til en sånn herlig kar som deg ? Så "veslevoksen" fin!? At du er helt unik, at du er verdens beste, at det er ingen over deg, og ingen ved siden av deg, for det er bare èn Heiko i hele verden. Å ha hatt gleden av å følge deg fra du blei født og frem til i dag, har vært en sann fryd!  Alle som har hatt valp i huset vet hvor mye glede det gir. Vel innimellom er det masse arbeid, med opptørk av tiss og diverse andre ting. Det er glemt i det øyeblikket du satte på deg det såkalte "sjarmørsmilet" ditt, og dine påfunn av abligøyer som fikk oss til å  le, eller når du la hodet ditt på føttene våre og sa "se hvor flink jeg er"? For ikke å snakke om alle de gangene du ville opp på fanget vårt for å kose i halsgropen, og det er sjeldent å høre en valp ha så mange godlyder på en gang, med "grynting" og andre koselyder.  Er det rart at tårne våre har rent en del ganger ikveld? Du skjønte helt fra i dag morges at idag skulle du reise fra oss. Dèt så vi på blikket og oppførslen din. Og, på alle de andre hundene hos oss også. Og dèt skjønte du fordi  vi oppførte oss annerledes enn det vi pleier. Dere lapphunder tolker både oppførslen vår og tankene våre så innmari godt!  Så klart var vi spente på å treffe din nye eier, men heldigvis svarte hun til forventningene.. Lise- min nye matmor- var like god som hun høres ut på tlf, så i skrivende stund vet vi at du kommer til å bli høyt elsket der du kommer. Det var akkurat som om du skjønte at dette var din nye matmor. Du slo deg fort til ro på fanget hennes, du satt lenge å gransket henne, og du aksepterte henne fullt ut. Vi hadde noen fine timer sammen med Lise her i heimen i ettermiddag før dere fòr til togstasjonen. Å følge deg til stsjonen orket ikke matmor.(beklager Heiko!) Det blei for tøft for meg. Det ble matfars jobb. Han er litt tøffere enn meg i så henseende.  Det var like vondt for ham å ta farvel, men han taklet det bedre enn meg. Kvelden i dag har vært stille uten deg, men det er som vi sa igår: "Alt har en ende".
Nå vet vi at din første reiseetappe (til Oslo) er over og du har funnet deg godt til rette i buret ditt   med teppe og gnagebeinet. Vi vet at reisen din i morgen blir mye lenger, men til gjengjeld kommer du da endelig frem til ditt nye hjem. Vi ønsker deg - Heiko - og din nye familie lykke til! Dere kommer sikkert til å få det veldig gildt sammen! Så vil vi helt til slutt få takke deg for tiden her sammen med oss.  Vi har hatt mange valper boende hos oss - men det er første gang en av heimens valper har bodd her til den var 4 måneder. Dèt har knyttet sterke bånd; du vil alltid ha en plass i våre hjerter!

Farvel, Heiko-meiko-gutten, og ha det bra!! :-)
Hilsner fra matmor & matfar,
Sissel & Per

                                      Min nye matmor:-)

Kjære alle sammen!

Da var det på tide å skrive i dagboken min for aller siste gang. Litt vemodig å tenke på, men jeg får si som menneskene mine at "alt har en ende". Og vi har alle visst at denne avskjedsdagen skulle komme. I skrivende stund så er det mange rare tanker som flyr igjennom mitt lille hode. Hvordan er det egentlig å flytte til et helt nytt sted? Når jeg tenker meg grundig om så tror jeg det skal gå kjempefint. Ta tante Cita f.eks: Hun kom jo hit for 14 dager siden, og allerede nå så er det akkurat som hun har bodd her bestandig. Så når jeg har bodd på min nye plass i 14 dager, blir det på samme måten. Jeg kommer nok ikke helt til å glemme alle tantene mine og onkel Indy, for det er noen som sier at vi hunder aldri glemmer. Og det vet jeg stemmer, for det sier tante Asca også. Den klokeste og fineste jeg vet om. Nest etter mamman min da:-) I dag har hun igrunnen vært veldig streng med meg. Akkurat som hun vil gi meg de siste instrukser på hvordan jeg bør og må oppføre meg der jeg kommer. Dere skjønner: jeg er blit litt hardhendt i leken min de siste dagene. Ikke misforstå: jeg er ikke sint eller noe sånt, men jeg bare måler litt krefter med tante Cita og tante Belle. Tenk på det da dere: Jeg er like stor som tante Belle nå. Men så klart er hun sterkere enn meg. Hun er jo 5 år da..
Igår tok vi avskjedsbilde på kjøkkenet alle 7, og vi var kjempeflinke til å sitte pent for fotografen. Vi fikk så mange godbiter at jeg fikk nesten litt vondt i magen min. Så vi skjønte jo godt at vi var flinke, ellers hadde vi ikke fått såååååååååååååååååå mange godbiter.He he! Jeg pakket også kofferten min i går som dere ser av bildet. Tenkte det var greit å ha med noe å lese på, flyturen er mellom 3 og 4 timer. Da valgte jeg Hundesporten og Aftenposten. Er både interessert i samfunnet generelt og våre rettigheter som hund. Ellers tok jeg meg et velfortjent bad og fønet den fine pelsen min etterpå. Og jeg prøvepyntet meg for Lise som skal hente meg. Tenkte at hun lot seg sjarmere av en skikkelig kar med rutete tversover-sløyfe og lapphundklubb-caps. Jeg syntes jeg blei kjempe sjarmør når jeg fikk på meg dette. Enda mer enn til vanlig, he hm!..  Som dere skjønner så er jeg så klar som det lar seg gjøre èn natt før min reise begynner. Håper alle dere 1700 som har fulgt dagboken min i 2 mnd følger meg i tankene  deres når jeg sånn ut på eftermiddaggen i morgen begynner min første ferd til Svalbard. Jeg reiser først til Oslo med tog, så sover jeg der en natt, for så å  stå tidlig opp på tirsdag morgen, og da er det til Gardemoen for å ta fly til Longyearbyen. Og jeg er så heldig at min nye matmor Lise skal være med meg hele tiden. På Longyearbyen vet jeg at det er noen spente sjeler som gleder seg kjempemasse til å hilse på meg på ordentlig. De har jo også fulgt dagboken min, så de vet jo sånn ca hvordan jeg er. Men det er jo noe helt spesielt å ta i meg på ordentlig da vet dere! Bare det å kjenne på den gode valpepelsen min, kjenne varmen fra meg, og til slutt men ikke minst: få oppleve alt det rare jeg kan finne på. For er det noe jeg kan love dere der oppe så er det mye liv og røre. Jeg har god fantasi som matmor og matfar sier.   
Da vil jeg helt til slutt få takke for at dere har fulgt meg i  denne dagboken. Vil også takke for alle godord jeg har fått på e-post og pr tlf, spesielt de siste dagene. Så da er det bare å si "snipp-snapp- snute" så er eventyret mitt på Kennel Fjelldronningen i Sandefjord ute...
Mitt nye eventyr begynner nå på Longyearbyen:-)
En stor og god bamse-klem til dere alle!
ifra Heiko gutten.

PS: Matmor på Fjelldronningen vil skrive om avskjeden min i morgen kveld. Så følg med en dag til.
mvh H. 

                    

24/10-09:                             Det er lov å prøve seg....:-) 

24/10-09:

Hei på dere! Så var det helg igjen, og for dere som ikke har fått det med dere så er dette min siste helg her på "Fjelldronningen" i Sandefjord. Så det er om å gjøre å nyte hvert minutt sammen med den store flokken min. Derfor tilater jeg meg nå å hoppe opp i stolen til matfar så ofte jeg bare kan. Jeg vet jo at det ikke er lov, men her om dagen blei det nesten lov. Matmor fløy og hentet kamera for og ta bilde av meg når jeg lå i den stolen:-) Jeg trodde da at nååååååååååååååå var det helt greit, men det varte bare til bildene var tatt. Da var det "gamle regler" og "nei Heiko" igjen:-(  Har visst noe med at jeg må kunne "folkeskikk " når jeg skal flytte til mitt nye hjem. Hm! Ellers er jeg nesten for en voksen kar å regne nå. Menneskene mine er temmelig imponert over hvor rolig og forstandig jeg oppfører meg innomhus. Ute er jeg jo selvfølgelig litt "turbo" enda, men bare for å minne dere på det så er jeg bare 4 mnd faktisk.
I går kveld oppdaget matmor noe jeg og mor Ofelia har visst en god stund: Under fuglehuset ved inngangsdøren til huset bor det en hel liten musefamilie. Det var visst ikke så greit. Jeg og mor Ofelia har prøvd å fange dem  hver gang vi har vært ute om kvelden. Siden ikke vi går løse så har det ikke vært mulig. Men etter at det kom opp musefelle der igår kveld er de blitt fanget  nesten alle sammen. Matmor syntes de minte henne om musevisa til Alf Prøysen som blir sunget til jul. Jeg vet ikke helt hva jul er, men det handler visstnok om nisser, mus og et budskap. Matmor her er veldig tussete etter nisser. Så nå har hun begynt å strikke nisser. Og vet dere hva hun sier? at lapphundpels er så fint til skjegg og hår. Så det er kjempeflaks at Asca har begynt å røyte. For da blir det masse pels til nissene hennes. Tante Belle har fortalt at det er mer enn 200 nisser her i huset hver jul. Jeg vet ikke helt om jeg tror på det da, Hm! Jeg så en slik nisse her om dagen og jeg syntes den så morsom ut. Tenkte det var en ny type leke, men det var det altså ikke. Leke ja: Jeg har begynt å pakke mine leker i dag . Det er et tyggebein, en ball med snor i, en tuste og til slutt yndlingsleken min som snart er gåen. Det er en ball med pipelyd i. Og når jeg vil ha litt oppmerksomhet piper jeg med denne leken min. Og det fungerer hver gang. En slik leke anbefaler jeg til andre også. Akkurat nå er det snart mattid for meg og jeg må tenke på å ta hade bilde med alle de andre hundene her. Og idag er det lørdag og vi skal få masse godteri siden det er min siste lørdag her: Ostepop & litt potetgull:-) Jeg gleder meg:-) Ha en fin kveld, og så skriver jeg for siste gang i dagboken min til dere i morgen en eller annen gang.    
Stor klem fra Heiko
                                    

                                           Det ble nesten lov:-)

   21/10-09 på Torp flyplass.

21/10-09:
Dagen i dag har vært noe spesiell. Det første vi gjorde etter alle de vanlige morgentingene var å kjøre på tur. Denne gangen så var det meg og Tante Cita som blei med folkene i heimen. Vi skulle ned og "hilse på toget", sa menneskene her. Vel, dette med toget tror jeg var bare noe tull . Vi gikk riktignok på noe de kalte en perrong, men vi verken så eller fikk hilse på noe tog. Og hvorfor jeg tror det var noe tull: Jo, etter en liten stund gikk matfar inn i en butikk ved perrongen, og kom ut igjen med noe som luktet helt fortreffelig i en pose. "Hurra" tenkte jeg, nå har vi vært flinke og skal få noe godt, men den gang ei! Dette var bare menneskemat og ikke til oss. Så når en ikke får det beste får en nøye seg med det nestbeste... Så Cita og jeg fikk leverbiter. Flinke til å gå i bånd var vi i hvertfall , så vi fikk mye bra-bra-bra-ros. På vei til bilen igjen fant jeg en morsom leke: En kastanjenøtt under et digert tre. Tror dere jeg fikk beholde den eller?? Nei! -det er rart hvor meget som er farlig for sånne som meg. Men denne kastanjen blei så symbolsk for matmor og -far at de tok den med seg hjem og skal prøve å få et kastanjetre av den. Tenk: Et digert tre etter meg! Det skal hete Heiko-trèet, hvis de får det til. Jeg tenker ikke at det er så mange der ute som har et digert tre oppkalt etter seg, hehe. Kult:-)  -   Men, det kom aldri noe tog idag mens vi var der på den "perrongen", så vi skal prøve å få hilst på toget imorgen eller i overimorgen i stedet. 
Så bar det til neste "stopp", og det var Torp flyplass. Der var det mye liv og røre. Vi gikk inn i avgangs- og ankomsthallen, så nå kan jeg gå i svingdører. Dèt var noen rare dører gitt!  Digre greier som gikk rundt-og-rundt hele tiden, så man måtte bare passe på å smette inn akkurat i rett tid. Jeg blunket ikke med øy'a en gang; det så ikke skummelt ut i det hele tatt.  Men matfar og Tante Cita gikk først inn, og så gikk vi etter dem, sammen med en taxisjåfør. Og han lo til meg og sa jeg var en fin kar. Da glemte jeg nesten at jeg var på en helt ny type sted, for når noen prater til meg blir jeg bare så opptatt av å snakke med dem at jeg glemmer alt rundt meg. -Vi var også ute og kikket på helikopter fra helikopterskolen som øvde på landing, opp-og-ned opp-og-ned haugevis av ganger. Og så kom det et småfly. Jeg og Cita syntes det var kjempegøy og vi skvatt ikke en eneste gang. Ikke sant at vi er flinke? Og så kom det et digert jetfly fra Rynnair; dèt bråkte ganske mye når det bremset opp. Ja - og hva så? Spiller jo ingen rolle med litt bråk?! Hehe! Det blei jo tatt noen bilder idag også så de blir lagt ut  her i dagboken min, kanskje litt seinere ikveld.
Som dere skjønner så har det vært en slitsom dag, men morsom, med litt nye opplevelser.
Nye opplevelser, ja: Må jo bare fortelle om et koselig TV-program som jeg og Tante Asca så på igår kveld sammen med matfar. Ut i Naturen på NRK1. Det handlet om Fjellreven.  Og det var så interessant at vi satt og kikket på hele programet. De fjellrevene lignet veldig på tante Asca, like hvite og fine i vinterpelsen sin. Bjeffet gjorde de også, når de lekte. Dette er det første TV-programmet jeg har sittet og fulgt med argusøyne, 2 meter foran TV med fast blikk "på skjermen"! De andre firbente i heimen sa at de ikke gadd, så de gikk og la seg andre steder rundt i stuen. Kan ikke skjønne at de heller ville sove; det var jo så spennende å se på. Og så er det jo ekstra stas å få ha Tante Asca helt alene da, vet dere:-)
Dette var litt om dagen idag og noe om i går.  Da får vi se hva de finner på her i morgen. Aldri godt å vite. Og det er jo litt gildt også, at ikke alle dagene er helt like...
Så kommer det kanskje et bilde eller to seinere ikveld.
Hilsen Heiko

                                                 På flyplassen

20/10-09:
Hei alle sammen! Viktig melding: Jeg har mistet tenner, og jeg har lurt menneskene mine godt:- Tenk at de ikke har opdaget at jeg er litt tannløs før igår. Enda så mye hun matmor er inne i den munnen min. Dere skjønner det er stadig noe jeg snapper opp fra bakken som jeg vistnok ikke skal ha. Trodde det var jeg som bestemte det, men det gjør jeg altså ikke. Men tennene mine har de ikke sett var borte. Ha ha ha! Jeg er ganske sjarmerende sier de med to nye tenner foran og ikke noen ved siden av. Matmor og -far sier jeg ligner på en førsteklassing. Hva nå det er! Har visst noe med skole å gjøre, men den har da jeg godt på i flere uker. Livets skole, altså... Så det så. Fordelen med at de oppdaget at jeg mister melketennene mine er at da tryllet de frem et skikkelig margbein til meg. Å du all verden så godt det er å gnage på! Og så er det bare mitt, de andre firbente har prøvd å snike det fra meg, men det går ikke nei. Her i huset er det bare de som mister tenner som får slike bein. Så det var jo flaks at jeg begynte med det før jeg skulle reise. Og for hver natt jeg sover nå så er jeg en dag nærmere den store reisedagen. Matmor og jeg har begynt å planlegge hva jeg skal ha med meg. Tror vi er blitt enig om en ganske stor koffert. Nei forresten, jeg er ikke helt sikker. Kanskje hun snakket om at jeg skulle ta bilde oppe i en koffert. Vi får se hva hun finner på, men dere: En ting er helt sikkert, nemlig at jeg skal bade, og skal jeg fortelle dere noe rart: Jeg elsker det! Og så er det så himla godt å sitte i armkroken etterpå og bli fønet. Som dere skjønner går alt etter planene her. Og litt sommerfugler i magen min har jeg. Det må da være lov, hehe.. Nei nå må jeg skynde meg til de andre; vi har litt kosestund nå skjønner dere. Og jeg liker det så godt, så vi snakkes om noen dager igjen.
Klemzzzz fra Heiko

18/10-09:
Da var helgen over for denne gang,nesten. Helg er i grunnen noe koselige greier, da senker på en måte roen seg over heimen, iallfall litt mer enn ellers i uken:-) Og hver lørdag får vi firebeinte noe de kaller "lørdagsgodt". Det er like spennende hver lørdag hva det er. Vi får det ikke i den vanlige maten vår. Vi får det etter at menneskene har spist sin lørdags godt. Da er det vår tur, og det gleder vi oss til sammen, til og med Cita som bare har bodd her en liten uke! Kanskje noe nedarvet i oss lapphunder? Det med mat mener jeg :-) Vel denne lørdagen var det Pringles. Og det tror jeg er nesten det beste jeg vet. Får liksom ikke helt bestemt meg. Ostepop er jo også godt, selv om matfar kaller dette for "frityrstekte kålmark", he hm!. Håper jeg får det der jeg flytter til også. Matmor har lovet at min nye matmor skal få gode insteukser på hva jeg er vant til. Så da er jeg helt komfortabel med å reise til mitt nye hjem i Longyearbyen. Tenke seg til: Det er bare snakk om 7 dager og en natt, så "vips" er lille meg på reisefot. Lurer på hvordan det blir? Matmor snakket akkurat med nye matmor Lise på tlf, og hun kunne fortelle om både det man kaller "snø" og om noe som de kalte "mørketid". Lurer på begge deler jeg da.. Snø har jo tante Asca fortalt meg om, men mørketid har jeg ikke hørt om før i dag. Kanskje det er sånn at jeg skal sove hele tiden da? Nei lille meg som begynner å bli stor vil ikke sove hele tiden, så jeg tenker det handler om at det er mørkt, men ikke natt - kanskje? Åkke som: Jeg er i hvertfall ikke mørkredd. Så det går nok bra. 
Denne helgen har jeg lært meg en ny lek. Det er tante Cita som har lært meg den. Når vi er ute i hundegården springer vi inn i det ene hundehuset og har bjeffe-konkuranse inne i huset der. Det kan dere tro bråker noe helt vanvittig. Vi holder på helt til noen kommer og sier at "nå er det nok!". Vi vet begge at det lønner seg å ti stille da, for hvis ikke kommer matmor til å bli skikkelig vred. Og matfar også, hvis han er i nærheten. De vil ikke ha noen "bråkebikkjer" i heimen, sier de. Og dèt er ikke noe stas. Det er nå en gang sånn at hvis man er hund så bjeffer man innimellom; dèt er faktisk vår måte å kommunisere på. Sånn er det med den saken. Matmor sier at litt bjeffing er lov i leik, men ikke for lenge av gangen. Det er visst noe som heter "naboer", og de lønner det seg å være venner med. De nærmeste "naboene" jeg kan se er noen hester som står og kikker på oss innimellom, hvis de ikke er på ridetur eller driver med sprang-trening over hindere. Disse flotte hestene kan vel ikke ha noe i mot litt liv og røre tror jeg:-) Det hender forresten vi møter noen av dem når vi er på vår daglige skogstur innover stiene her; de er ikke redd for oss, og jeg er ikke redd for dem. Men himmel og hav så digre de er...!
Uken som kommer skal jeg til byen og trene for siste gang; kanskje tante Cita skulle være med også. Skal på jernbanestasjonen og kikke på tog som kommer og går, bare sånn at jeg har vært borti dette før (jeg skal reise med tog fra Sandefjord til Oslo neste mandag, på min vei til Svalbard). Og så skal vi en tur utom Torp Flyplass en dag for å se og høre på alt bråket fra passasjerflyene der (for fra Oslo til Longyearbyen skal jeg jo fly; kjekt å ha sett og hørt dem på nært hold på forhånd). Jeg gleder meg til sånne turer til byen og andre steder. Er så mange som vil hilse på "verdens vakreste meg" ,Heiko gutten,he he. Og for å si det sån så syntes jeg at hun nye Tante Cita også er en vakker liten dame. Jeg er da gutt, og kan se at hun har så vakre brune øyne! Og så den gilde halen da gitt! Kansje jeg er bitte litt forelsket i henne???  Men - hun er nok litt for gammel for meg, hehe, for hun er snart to år - og jeg er jo bare fire måneder, he hm!
Vel folkens: Da må dere ha en fin ny uke, alle sammen!:-)
Kveldshilsen fra Heiko

15/10-09:
Flyr tiden like fort for alle dere som for meg? Da har dere ikke tid til å kjede dere da! Her er det full fart fra kl 7.30 om morgenen til (minst)kl 23.00 om kvelden. Det blei enda mere full fart når vi fikk besøk av en hund til sist søndag. Hun er en morsom lekekammerat for meg. Har aldri sett sånn en fin hale som hun har, og det tok ikke lange tiden før jeg fant ut at den kunne jeg henge meg fast i  uten at hun tok meg noe særlig hardt:-) He he . Tante Asca har også fin hale, men hun skal man bare være grei med. For som jeg har forstått så er det hun som er sjefen i den store hundeflokken her i heimen, eller det er visstnok matmor som egentlig er hovedsjefen. Så kommer matfar, og etter der kommer tante Asca. Da tror jeg at jeg kanskje har skjønt det. Lurer bitte litte grann på hvem som blir sjefen dit jeg skal reise om en god uke. Kansje lille meg????? Reise ja, menneskene her snakker snart ikke om annet. Jeg tror de gruer seg til jeg skal dra, men det gjør altså ikke jeg. Jeg kjempe- gleder meg. Tenk så morro å skulle fly høyt opp i luften som en fugl. Men, jeg får nok ikke sett noe særlig av utsikten, kanskje. Men, jeg kommer jo mye høyere opp enn disse skjærne jeg står og beundrer hver morgen når jeg gjøre mitt fornødene ute på plenen. Det skjønte jeg i dag når vi gikk skogsturen, for da sa matfar: Se Heiko - et sånt fly skal du opp i! Og dèt var høyt høyt oppe på himmelen. Jo mer jeg tenker på det jo mer gleder jeg meg. Kanskje det kommer til å kile litt i magen min høyt der oppe?? Jeg vet hvordan det er når det kiler i magen. Når matmor danser med meg da kiler det litt . Ja - dere leste rett. Det hender hun tar en svingom med meg i armene sine hvis de spiller en fin melodi på radioen. Hun er litt (temmelig!) "gæren", men morsom også. Marfar sier at "hun bare er sånn,Heiko!" - og så ler han, og da smiler jeg med:-)
Ellers er hundegårdsprosjektet i full gang igjen; den skal utvides, noe ikke jeg får glede av, men de andre skal kose seg der med tiden. Jeg liker å være der, men kl 11.30 hver dag vil jeg ikke mere, for da vil jeg inn og spise og sove noen timer. Det er bare sånn mine vaner er blitt. Nå om dagen har jeg til og med hatt selskap inne. Stakkars tante Byu`Ti er syk. Hun har noe de kaller livmorsbetennelse. Det har vel noe med "mor" og gjøre det da kanskje. Jeg syntes det i grunnen er mange rare ord som jeg ikke helt forstår. Men de andre hundene sier at jeg er litt for ung enda. Bare vent til du har levd noen år: da forstår du alt hva menneskene både sier og tenker. Hm!
Da er det på tide å krype inn i buret mitt for å sove. God natt God natt fra Heiko gutten:-)

12/10-09:
Hei og hå! På tide å få skrevet litt igjen. Her er nesten ikke ørens lyd å få i heimen akkurat nå, for rørleggeren er her for siste gang på en stund. Og fytti katta som han bråker! Det var da jeg kom på at det var like greit å trekke meg tilbake til pc-rommet og skrive litt i dagboken her. Skjønt det høres godt igjennom veggene. Han bruker et bor og elektrisk sag for å komme inn til et rør inni veggen. Jeg skjønner ikke stort av det, men det behøver jeg heller ikke. Rørlegger skal jeg ikke bli når jeg blir stor uansett:-) Nei jeg skal bli "Kokk" for da kan jeg spise så mye mat jeg bare orker:-) Mat, ja vi har fått besøk av en fin liten dame her, og nå skal jeg fortelle hvor rar hun er. Tenk hun vil ikke spise den maten som hun blir servert idag. Da sier menneskene her at det er "hennes problem" og at "du spiser nok når du blir sulten nok". Dèt hadde ikke vært meg i hvertfall. Men hun orker nok ikke å sulte seg så lenge. I morgen tenker jeg hun spiser???? Mat må man ha - det har jeg forstått i grunnen lenge. Derfor er jeg en solid liten kar som de sier her i huset, med solid beinbygning og gode muskler. Jeg er egentlig solid både sånn og sånn: Tenk igår kjørte jeg bil i 6 timer tilsammen. Jeg bare koste meg; så lenge jeg har teppet mitt og gnagebeinet  er alt helt greit.  Bilsyk er jeg i hvertfall ikke, men stakkar: Hun vi hentet hun var litt redd for å bli bilsyk; jeg fortalte henne at hun ikke måtte være redd for det er ikke farlig å kjøre bil. Det er bare koselig. Hun fikk til og med lov og låne beinet mitt. Men hun ville ikke det. Jeg gjorde mitt beste, men jeg vet ikke om det hjalp. Heldigvis glemte hun det når vi kom hjem i huset vårt, for da blei det liv og røre. 7 firbeinte som skulle hilse og lekeslåss i stua. Litt i meste laget for noen, men ikke for menneskene her i huset nei. De bare ler de og sier dette skulle vært filmet. Dere skjønner de er så glad i sånne som meg og alle de andre hundene i heimen.
Jeg trener hver dag på å gå pent i bånd, sitt, ligg, rulle og stå. Er blitt ganske god på det, men jeg vil ikke gjøre det uten at jeg får en bitteliten godbit for hver øvelse. Matmor trener med meg 5 minutter hver dag; dèt skal visst holde for å få meg sånn skikkelig hverdagslydig. Det er noe midt i mellom å være ekstremt lydig eller å gjøre akkurat som jeg sjøl vil. Det siste er ikke sjanse i havet å få til her i huset nei! Det hender jeg prøver å være litt fantete, men det går ikke særlig bra, hehe. Da er "nei, Heiko" der med en gang. Og siden det er så moro å få skryt så lystrer jeg nesten med det samme. Og da sier de "braaaaaaaaaaaaaaa Heiko". Det er da jeg blir kjempglad - så glad at jeg hopper rett opp på fanget til matmor eller matfar, og begynner og slikke dem i ansiktet. Det er ikke helt lov det heller kanskje, men.... Så de prøver og lære meg å kose rolig, og dèt er jeg også blitt god på. I det hele tatt er jeg bare god og snill,  "verdens beste lille meg":-)
Det var mye skryt på en gang, og alt er sant!
Ha det bra til neste skrivende stund.
Fra Heiko

                                        Se hva jeg kan!

                                            Sitt og bli

                                                              

         Fot                                                                     Sitt på foten

 Dekk                                                                 Dekk og bli

  Sitt og bli på avstand                                         Kryp

                                                Og til slutt, rulle :-)

                                 "Ha det bra, Håkon"

7/10-09:
God formiddag til dere!
På tide å fortelle litt fra dagene som har vært, både hyggelige ting og litt triste ting. Jeg gledet meg jo kjempemasse til å bli med i bursdag i Horten sist søndag. Det var akkurat så gøy som jeg tenkte meg, helt til vi skulle reise hjem igjen. Da blei det trist da.... "Ha det bra og lykke til" sa menneskene rundt meg.  "Lykke til til hva?" tenkte jeg, hm. Skjønte ikke hva det dreide seg om før barnebarn Håkon tok avskjed med meg. Det var vondt å løsrive seg fra ham. Jeg hadde tårer i øynene mine, og han i sine. Jeg lot som jeg var tøffe-Heiko og rundslikket ham, men det hjalp ingen ting. Håkon klarte ikke å le slik som han pleier. -Å hvor glad jeg er i deg Håkon. Vi får bare drømme om at du en gang kan ta turen til Svalbard for å hilse på meg igjen. Noe du selv så på som umulig, men som matfar sa godt kunne hende om noen år. Vi får leve i den troen:-)
I dag har menneskene mine tatt høstbilder av meg. Jeg elsker å bli tatt bilde av, ikke at det å være i ro er så stas at det gjør noe! Men jeg får jo så mange godbiter jeg bare orker å spise . For hvert bilde så vanker det godbit, og da er det om å gjøre å holde seg mest mulig i uro...:-) For det har jeg oppdaget at jo mer urolig jeg er jo mer bilder må de ta. Og dermed får jeg masssssssssssssssse godbiter. Som i dag f.eks blei det 31 bilder og tilsvarende godbiter. He he. Matmor sa at da må jeg få mindre mat midt på dagen, men heldigvis så har hun glemt det igjen. I dag har vi også vært og sett til bikubene til matfar. Dere skjønner her var et skikklig møkkavær i hele går og igår kveld; det regnet vannrett og blåste sterk kuling. Det er etter slike dager vi må bort og se at bikubene fortsatt står, og at ikke takene har blåst av, selv om det ligger mye stein på dem. Det har hendt at slike kuber blåser over ende og da har jo ikke de stakkars biene noe hus. Så det har jeg skjønt at er viktig. Jeg er i grunnen glad jeg ikke er en bie. Tenk så kjedelig da og måtte sanke sin egen mat hele tiden, for så at noen skal komme å ta den honningen ifra deg i neste runde. Nei da er det bedre å være hund og få maten servert. Mat ja! Nå skal jeg fortelle om gærne Tante Byu`Ti . I går var været så forferdelig at vi var inne mesteparten av dagen. Matmor satte en stek i ovnen, og etterhvert så luktet det jo helt fortreffelig godt, men den var jo ikke til oss hundene. Så etter at de tobente hadde spist og vi hadde fått vår mat sto det ferdig oppskjåret stek på benken, og da vet dere hva jeg skal si: Jo Byu`Ti hoppet opp og forsynte seg med ei skive stek!! At hun torte???? Hun har aldri gjort noe slikt før, og har lovet at hun (kanskje) aldri skal gjøre det igjen. Denne hendelsen skal jeg si dere det blei bråk av. Dèt hadde aldri jeg tort. Enda nå er jeg så stor at jeg klarer å stå på to bein og kikke på benken. Men jeg bare kikker - inntil de oppdager det og ber meg slutte med det. Det er jo ikke lov da, men det er alltids lov å prøve seg - iallfall å kikke, tenker jeg... Jeg blir stadig mer "voksen" for hver dag som går. Nå for tiden så er det onkel  Indy som er det store forbildet mitt. Det er ikke så rart, for jeg er jo gutt og han er mann. Har en del triks å lære av ham. Må si jeg er litt imponert over hvor høyt han klarer å løfte beinet når han skal tisse. Da står jeg helt stille og rett og slett beundrer det. Lurer på om jeg får det til noen gang? Det ser jo temmelig vanskelig ut. Etter som jeg har forståt så er det sånn en voksen mann skal tisse - iallfall hvis det er en mann med fire bein slik som meg:-)
Da får dere ha en fortsatt god dag. Vi snakkes.
Klemzz fra Heiko :-)

                                          På tur ved sjøen.

 4/10-09:
Da var det på tide å skrive noen ord igjen. Jeg har ikke glemt dere:-) Men det hender at en er litt tom for hva man skal fortelle. Når jeg tenker meg om har jeg en hel masse å skryte av. Jeg er blitt kjempegod på å klatre opp i stolen til far; jeg vet at det ikke er lov , men det er så spennende å se hvor lang tid det går før de sier "neeeeeei Heiko!" Og som den lydige karen jeg er så går jeg ned av stolen igjen, uten å diskutere. Jeg ligger som en voksen kar når de ber meg om dèt; jeg er i hundegården uten å bjeffe (bortsett fra når jeg leker med de andre der), jeg er bare verdens snilleste, beste lapphund. -Vel dette var litt selvskryt, men jeg har lært av de jeg bor sammen med at det er viktig å kunne si at man er god på ting. Men, det legger jo litt press på meg sjøl også da, for dà må jeg jo prøve å leve opp til påstandene etterpå, hehe!
I forige uke var jeg og tante Asca med mor til sjøen. Det var en slik flott høstdag med blå himmel og sol og blankt hav. Vi  fikk springe løse på en strand og herje det vi ville. Kjempegøy, det eneste som jeg syntes smakte noe rart var det vannet som var der; man blir jo tørst av å springe så da valgte jeg å prøvesmake på havet. Må si det var noe salt- mildt sagt! Så da var det godt at matmor hadde med vanlig vann til oss. Tang og tare derimot syntes jeg var helt perfekt å spise; tror det kanskje blei litt mye av det, for ut på kvelden var jeg temmelig "luftig" i min mage, he he. 
Jeg har også smakt på et snev av det de kaller vinter; ikke snø, da men hvitt rim. Oj - det er kaldt og godt om morgenen når det er helt hvitrimet på plenene og bilene ser ut som hvite igloer. De andre hundene blir helt yre av dette, så jeg lar meg påvirke. Og når det blir så kaldt fyrer menneskene her i huset på peisen. Det er det koseligste jeg vet, hvi s jeg da attpåtil får sitte på et fang - ja da er livet godt å leve.    
I dag er jeg så heldig at jeg skal få være med i bursdagsselskap til de ungene som var her for 14 dager siden. Jeg gleder meg og gruer meg litt, for dèt er nok siste gang jeg får være sammen med dem før jeg reiser nordover til Svalbard. Så jeg har bestemt meg for å være ekstra snill og ikke si "ha'det" for godt, vi kan jo kanskje si at "vi ses kanskje en gang?".   Jeg tipper Håkon har en leke til meg i dag også.  Nei nå må vi forberede bursdagen. I hundegården idag gravde jeg et digert hull som jeg krøp ned i, så jeg ser ut som et vandrende sandtak på fire bein. Så jeg skal børstes, matmor og far skal pynte seg. Det er visst slik når man skal i bursdag, jeg har aldri vært i bursdag før. Det blir jo litt spennende. Jeg får gjøre som jeg får beskjed om. Det har jeg funnet ut at lønner seg, for da får jeg være med på det meste . Heldige meg:-)
Skal prøve å bli litt flinkere til å skrive den stunden jeg har igjen her i Sandefjord.
For som dere vet så skal jeg jo snart reise. 22 dager går fort - altfor fort ifølge de jeg bor hos:-)
Ha en fortsatt god søndag alle som leser min dagbok!
Fra Heiko gutten

28/9-09
Dette har vært en underlig helg. På fredag begynte det helt eksakt. Jeg skulle begynne å få mat bare 3 ganger om dagen. Lille meg som nå veier 8.3 kilo skjønte ikke helt vitsen med det da!? Skjønner dere? Det handler visstnok om at når jeg blir et år gammel skal jeg bare ha mat en gang om dagen. Når jeg hører det så tenker jeg at da kommer jeg til å "sulte i hjel"; det er ille nok å få bare 3 ganger om dagen. Jeg prøvde å bråke meg til meg litt mat på fredags kveld, men den gang ei. Denne matmor er i grunnen en smule sta når hun har bestemt seg for ting og tang. Det lengste hun kunne strekke seg var å gi meg noen perler i en ball. Man blir jo ikke mett av det da. Vil heller si at jeg blir trøtt i mitt hode av å måtte rulle en ball for i neste runde spise noen få perler. På fredag tenkte jeg at dette var en spøk, som ikke skulle vare så lenge.... Idag på mandag skjønner jeg at hun mener det. Mat er nå kun tre ganger om dagen. Når jeg kjenner godt etter så er jeg ikke sulten når jeg legger meg for kvelden uansett. Så da er det vel helt greit da, men at jeg går med på mat bare èn gang om dagen: dèt er helt uaktuelt. Jeg har en plan: Når jeg reiser til Svalbard da skal jeg fortelle dem der om hvordan jeg vil ha det, og at jeg bruker å få mat maaange ganger hver dag:-) Og de gjør helt sikkert som jeg ønsker. Jeg bare setter inn all sjarm jeg har, og knuser hjertene deres i senk. Så får jeg det akkurat som jeg vil. Kanskje... He He:-)
Idag har jeg trent lydighet med matmor. Det er kjempegøy. Jeg blir stadig flinkere og flinkere. Vi har begynt på en ny øvelse idag som heter å krype. Den var i grunnen litt morsom. Da skal jeg ligge og åle meg fremover når de sier "kryp". Jeg klarte det veldig bra. Jeg er visst lettlært, sier de. Vet ikke helt hva det betyr. Er dèt f.eks. å hente skoen fra gangen, og prøvesmake litt på dem skal tro????????  Men, så langt har jeg ikke ødelagt en eneste ting i heimen, og dèt er visst folkene mine veldig fornøyd med!
Da får jeg si som matfar sier: "We snakes!"
Fra Heiko.

25/9-09
Hei sann!
Så har det store skjedd: Idag har jeg fått Rabbis vaksine og pass, så nå kan den store nedtellingen begynne for alvor, både for meg og menneskene mine på Svalbard. Kan jo fortelle dere at jeg er en ordentlig flink liten herremann. Hos dyrlegen idag var jeg bare en "drøm " som matmor sier. Jeg sprang opp trappene til dyrlegen, satte meg pent på venteværelset til det blei min tur. Der ute på venterommet var det foresten en merkelig hund. Den bjeffet på en underlig måte, mjau, mjau, mjau sa den.Jeg fikk aldri hilst ordentlig på den, for den satt i et helt lukket bur. Matmor kalte den en katt; jeg skjønner fremdeles ikke hva slags hund dèt er?? Hun sa jeg ikke kunne hilse på den, så det samme kan det jo være. Ellers merket jeg ikke at jeg fikk sprøyte, jeg måtte også gape høyt for de skulle se i munen min og ta bort noen sting etter tannoperasjonen. Syntes det var litt dumt , og helt unødvendig. "Lure meg": dè stingene var jo borte for lengst. Jeg gnagde nemlig på peisen her om dagen, for det klødde så inmari i de stinga og vips så var de borte. Heldigvis spilte det ingen rolle; alt i min munn så bra ut sa veterinæren. Bortsett fra at jeg nå mangler en tann. Det gjør jo ikke noe for jeg får en ny en om noen mnd :-)
Ellers har jeg vært på en kjempekoselig langtur i skogen med matmor og mor Ofelia i dag. Vi kjørte for å møte en som heter Sidsel og hundene hennes, vi gikk kjempelangt. ÅÅÅÅÅÅ vi storkoste oss i et vakkert høstvær. Håper jeg treffer disse hundene igjen før jeg reiser, de var kjempegreie med meg. Det var første gangen jeg gikk løs på en langtur, og som alltid jeg gjør som jeg får beskjed om. Når de ropte på meg kom jeg springende med en gang. Er ikke jeg flink kanskje?
Nå i kveld har vi hatt besøk av noen som lurer på å kjøpe en sånn rase som meg. Er det noe å lure på da???? De syntes jeg var helt vidunderlig vakker, men jeg fikk litt hard konkurranse av Asca og Indy i dag. Dere vet de to er så voksne og lærde. Så de to vil alle klappe på. Bare vent: sånn blir jeg en dag også.
Nei nå vil jeg se Skavland og hvile meg etter en begivenhetsrik dag.
Ha en fin helg alle der ute.
Klem fra snart reiseklare Heiko-gutten.

                                   Heiko 3mnd.  (25/9-09 )

22/9-09
Hei folkens!
Etter alle solemerker skulle ikke jeg ha sittet akkurat her nå; jeg skulle nok heller ha ligget rett ut og bare sovet. Dere skjønner at i dag har jeg operert ut ei fortann i underkjeven (heldigvis ei "melketann":-) Da måtte jeg ha narkose, noe ekle greier! Jeg kikket på matmor - og fikk et stikk i benet av veterinæren - og vips: så sov jeg. Og når jeg våknet var ikke matmor og tannen min der lenger. Da gråt jeg litt da. Heldigvis kom matmor, og jeg må si jeg blei veldig glad da jeg så henne. Det var bare så deilig å lene hodet inn til halsgropen hennes. For jeg var ør i hodet mitt, og temmelig kvalm. Dyrlegen sa at jeg kom til å sove store deler av eftermiddagen/kvelden. Men, dèr tok han grådig feil gitt, hehe. Lille tøffe meg -som jo er en skikkelig finsk lapphundgutt - måtte bare komme hjem for å sove i en liten time. Etter det har jeg vært lys våken. Matlysten er på topp,  jeg har gått tur, og lekt med de andre hundene. Har heller ikke noe særlig vondt i operasjonssåret mitt heller, enda det måtte sys noen sting. Det bare klør litte granne. Jeg har lært av denne historien at det er dumt å tygge på harde ting som stein og pinner. Da kan man nemlig knekke tanna si tvers av, og da må den opereres ut. Heldigvis har jeg nye tenner under melketennene, så det kommer nok en fin ny tann der om en stund:-)
Det var historien om tannen min. Jeg hadde jo besøk nesten hele forrige uke, av to av heimens barnebarn. ÅÅÅ som vi lekte og koste oss. Jeg savner ungene (Eirik og Håkon) kjempemasse. Matmor sier at de som skal hente meg til Svalbard har unger på omtrent samme alder. Jeg kjempegleder meg til å treffe dere folkens i Longyearbyen. Nå kan dere snart begynne nedtellingen til jeg kommer. Til fredag settes denne vaksinen som er så viktig. Den gruer jeg ikke til, det kan jo ikke gjøre mer vondt enn den i dag. Så da er det cirka 30 dager, så kommer dere med fly og tog og henter meg:-)
Vel, nå skal jeg få hjelp av matmor til å sette inn noen bilder av meg her i dagboken; jeg har ikke fått lært meg dèt ennå sjøl, hm!  Det er jo så mye greier med disse PCene...
Så må alle dere der ute ha det fint til neste gang jeg gir livstegn fra meg.
Stor klem fra 

                                                             Bilder