Heiko`s Dagbok

 

                                                                   

Etter manges ønsker legger vi ut Heikos  dagbok igjen.

Den blir liggende der som et minne om den  gangen vi hadde en valp her litt lengre en de andre. Det blir sikkert lenge til  vi får en slik forespørsel igjenn, Heiko måtte være her to mnd lenger fordi han  skulle til Svalbard. Kos dere med  Heikos tanker før han reiste i fra  oss .

 

                                                                                                           Heiko og Isbjørnen 27-8-09   

                                                   Heiko's Dagbok

Dette er en dagbok for  "Fjelldronningens Heiko"; først kommer en liten oppsummering fra tiden etter at  de fem søsknene hans reiste til sine nye hjem i uke 34/2009, og deretter blir  det lagt inn litt dagbokstoff og bilder etterhvert. Når vi lager en liten dagbok  for ham så er dette fordi han skal bo hos oss to måneder ekstra.  Hvorfor?  Jo - dèt kan du lese om i det første innlegget her, altså nesten helt "nederst"  :-) Sandefjord 2.sept.2009          Sissel & Per

 

 

                                                                      

                                                                                    

 Hei !

Jeg heter Fjelldronningens Heiko, og bor for  tiden på Fjelldronningens Kennel. Ja jeg sier "for tiden", det er nemlig ikke  meningen at jeg skal bo der resten av mitt liv. Jeg har nemlig store  reiseplaner om noen mnd. Kanskje noen allerede har gjettet hvor jeg skal ?  ..........: Til familien Lise Klungseth Brattset i Longyearbyen på Svalbard. -Dèt er langt det, og for å reise dit må jeg ha noe som heter rabies- vaksine.  Uff jeg gruer litt til den sprøyten, men "mor Siss" skal være med og trøste meg  så da går det nok greit. Jeg er jo dessuten en tøff liten kar:-) Jeg er den  første hunden på kennelen som har fått dagbok på hjemmesidene, de gjør dette for  at "menneskene" mine i Longyearbyen skal kunne følge litt med på hva som skjer  med meg i mine første uker "alene " uten søskna mine. Jeg må bare si at  det blei fryyyyyyyyyyyyyktlig ensomt uten alle dere andre, søskna mine! Jeg  skjønte rett og slett ikke hvorfor alle reiste, så gøy som vi hadde det sammen  . Jeg fikk med ett lov til og være sammen med de voksene hundene i  heimen hele dagen. Og fytti katta hvor slitsomt det var i starten, de  kan leke-sloss de! Og så er de jo så sterke! Det er ikke ofte jeg får vinne, men  det hender. Byu`Ti er den som lar meg vinne mest. Morra mi lar meg nesten aldri  vinne; hun skal bare oppdra meg hun. Det er vel sånn med mødre da. Det hender  hun blir med på mine rampestreker, som f.eks. her om dagen da jeg gikk løs på en  stor kurv inni TV-stua med noe artige tråder oppi . Bare se hva vi  gjorde da.  He,He,He


                                                                           Heiko på hode i strikke

                                         Heiko drar i tråer2                           Heiko drar i tråer 1

                                                                       Mamma er med


 

Siden dagboken  kommer i gang en god uke etter at de andre har reist, tar vi en oppsummering på  hva jeg har gjort den første uken alene. Det aller første jeg begynte på var  noe de kaller valpekurs. Der traff jeg mange rare hunder. Noen kjempedigre og  noen som er enda mindre en meg."Går det an"? Den som er mye mindre enn  meg er faktisk 3 mnd eldre enn meg. Stakkar, den kunne nok ikke ha bodd på  Svalbard. Skal jeg si dere noe rart: Den har klær på seg.Hi.Hi. Men den vil jeg  helst ikke hilse på altså. Mor sier at den ikke er farlig, men den høres  farlig ut. Den bjeffer kjempehøyt, og da grøsser jeg litt. Nei, jeg liker best  en nydelig tispe som de kaller ruhåra dachs. Tror nesten jeg er blitt litt  forelska alt.... Nå er det å gå på valpekurs ikke noe lek akkurat da.  Her trener vi på noe som heter kontakt. Fungerer slik at når jeg ser på mor får  jeg godbit. Det lærte jeg meg veeldig fort, for jeg er glad i mat. Så begynte  det vanskelige, som sitt,ligg,bli og gå pent. Sitt er jeg blitt rågod på, jeg  vil jo ha maten min fort. Så jeg sitter lenge før den er kommet i fatet. Jeg har  nemlig lært meg mattidene mine. Ikke dumt, i tilfelle de  skulle glemme det her i huset:-) De påstår iblant at de "glemmer" det   fordi jeg skal ut på kjøretur, men det kan de snart bare la være å tenke  på, for jeg er ikke bilsyk nemlig.  Kjekt!

                                                                                                           

                                                                                                           

Første dagen på valpekurset traff vi  en som heter Fjelldronningens Fridtjof. Han er 7 mnd. Jeg hilste pent, sa  mor. Gøy å hilse på en i slekta! Vi går på valpekurs to ganger i uka.  Imorgen skal vi på bytur. Det har jeg vært flere ganger, så det kan jeg:-) Bare se hvor flink jeg er på en runde i Sandefjord by:

                                                                                                         Sissel og Heiko på byen b 24 aug 09  

                                                    Sissel og Heiko ved Mor og Barn 24 aug 09                                   Sissel og Heiko på byen 24 aug 09                                                                       

                 


                                            

                                                                                                  Her var det fint, sjølukta river deilig i nesen min.

De jeg bor hos  nå er litt gærne: Her om dagen kom de på at jeg burde få se en isbjørn før jeg  reiste! Og hvordan skulle de få det til? De snakket om at det var noe som het  Hvalfangstmuseumet, og der var det visstnok en isbjørn eller to (ikke levende  da) Tenk matmor ringte dit og forklarte at de hadde meg som skulle til  Longyearbyen, og syntes det hadde vært gøy å få tatt et bilde av meg  og denne isbjørnen. Så da var jo spørsmålet om de fikk lov til det da.  Siden jeg bare var en liten valp som kunne bæres så var det helt greit for  museumet. Dette blei min andre bytur, og for en opplevelse! Jeg må si at jeg  syntes denne isbjørnen der var noe stor! Håper jeg aldri kommer i nærkontalt  med en levende slik en i mitt liv. Det er jo slike  på  Svalbard. Det var hyggelig på museumet; de som jobbet der og mange  besøkende syntes jeg var en nydelig valp. Jeg kom til og med inn gratis for  jeg var "barn under 6 år" :-)  

 

                                                                    På tur med alle i skogen

                                                  På tur med flokken 2-9-09

Hver eneste dag er jeg med hele flokken i huset på skogstur, og  dèt er en fornøyelse. Mye rart å lukte/smake på.  Jeg er flere timer  ute sammen med de voksne hundene hver dag nå, noe jeg syntes er kjempegøy.  Belle har lært meg å grave. Dere skulle bare ha sett det stor hullet vi har  gravd sammen! -Jeg blir helt borte når jeg går ned i det. Det som er litt  dumt  er at mor Siss kommer og henter meg etter noen timer. Da sier  hun at jeg må inn å sove. Kan ikke helt skjønne det der og da, for jeg har  det så ustyrtelig gøy med blant annet Byu`Ti . Vi springer rundt og rundt.  Byu`Ti er den aller beste å leke med. Men det går ikke lange tiden før  øynene mine faller igjen når jeg er kommet inn.Sså sover jeg min dypeste søvn.  Sove ja: Jeg er flink og sover i buret mitt hele natten igjennom. Jeg vekker  ingen før klokka er 8 om morgenen; da må jeg tisse da, og det gjør vi ute har  jeg forstått etterhvert. Vel, det å gjøre ordentlig fra seg syter jeg litt  med, for dèt vil jeg nemlig helst gjøre på avisene inne. Vi jobber med saken og  de jeg bor hos sier at det må jeg ha lært meg å gjøre ute snart. Vel vel,  det er vel ikke så mye å mase om jeg er jo så flink til så mye. Det er vel  grenser for hva man kan forlange at jeg skal få inn i mitt lille hode på en god  uke? Nå er det ordentlig natta som de sier her i huset, og da får vi legge oss.  Jeg sier bare god natt, og sov godt. 

 Fra Heiko  gutten.                                                                            

                                                Utebilder med de andre hundene på Fjelldronningen:

 

                 Hva har du der Indy      Sølepytt lek       Tenke meg om

                                   

                                                   Hei mor !

                                                             

                                                                               Hei mor

    

2/9-09 :                                   

 I dag våknet  jeg kjempetidlig. Dere skjønner jeg måtte så veeeeldig tisse og noe annet.  Heldigvis våkner matmor så fort jeg gir lyd fra meg. Og da blir jeg båret ned  trappen og ut med meg og henne. Tisse gjør jeg på en-to-tre, men så stopper det  der. Hun burde kjenne meg så godt nå at hun vet at det "andre" vil jeg  helst gjøre inne på avisen. Tenke seg til at i dag sto vi ute i over  en halv time. Jeg begynte og skrike for jeg måtte så veldig "på avisen". Må  si den dama er utholdende. Kanskje hun er sta? Til slutt måtte hun gi seg, og  jippi jeg vant. Endelig kom jeg inn på min avis. Det skal jeg bare si dere at  det var deilig og få gjort.:-) Vi har også vært på vår daglige skogstur i formiddag.  Da vi begynte å gå skinte solen, halvveis hjemme igjen begynte det å  regne. Det skal kjekke lapphunde tåle, men et sted går grensen. Det bøtta ned  som de sier her. Totalt skybrudd. Jeg gikk med ørene bakover og lukket øynene.  Det er til nå det kaldeste jeg har opplevd med regn. De jeg bor hos sier: Bare  vent til vinteren, -da blir det kaldt da. Jeg vet ikke helt hva de mener med det  da. Asca har fortalt meg at det er veldig gøy med vinter. Da kan man base i  snøen og mye annet artig. Etter regnet kom solen igjen, og vi kunne  være ute sånn som vi pleier. I dag var det også valpekurs. Bare jeg hører ordet  blir jeg glad og lurer på når vi skal dra. På valpekurset i dag var vi på bytur.  Hører med til kurset med en slik tur. Heldigvis har jeg vært der før så det  kunne jeg.  Alle syntes jeg er så nydelig. Mange fremmede som bare måtte ta  på meg, og alle lurer på hvilken rase jeg er. At ikke folka mine blir  lei av å svare på det? Nei, det ser heller ut som de er litt stolt  av å si "finsk lapphund". Hm.Jeg syntes det bare er kjempestas at alle  vil klappe meg jeg. Smiler fra øre til øre. Høydepunkte på dagen i dag var at  dachs-jenta var på kurset; jeg syntes hun bare blir søtere og søtere. Han som  eier henner sier at hun går ikke på valpekurs, men hun går "på date" - med meg  blant annet:-) Nå er det snorke tid. God natt fra  Heiko! 

                                                                                                                    Se hvor fin hun  er  !  

                                                                              

 3/9-09:                                                                                                                  

 Hei på dere! Da var det på tide og få tastet noen potetrykk  fra dagen i dag. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Denne dagen har vært  litt ekkel om jeg så skal si det... Jeg har vært litt "trollunge" helt til kl 18  i kveld. Da blei jeg visst en "engel" plutselig, og mor og fars  lille "dutte-lutt", og jeg vet ikke...Rart hvordan ting kan snu seg fra nei  ,nei, nei, fy uffa meg ikke bit. Jeg mener bestemt at det var husets skyll at  jeg blei trollunge i dag. Vi gikk tur, men ikke alle på en gang. Det kunne vi  ikke, for det kom en fliseleggermann hit. Han bråket noe forferdelig, men det  brøy jeg meg ikke noe om. Gjorde bare litt vondt i min skarpe hørsel. Når han  dro var jeg ute litt, men det var heller ikke noe stas i dag, så da begynte  jeg å bjeffe litt, sånn at de skulle høre meg. Jeg vet at det ikke er  lov, men jeg ville inn og prøve å sove litt. Det hjalp å bjeffe mange  ganger, for da komm jeg inn, hehe. Det var bare det at da var jeg alldeles  overtrøtt, og så kom jeg på at det var jo bare en time til jeg skulle ha mat:-) Så da kunne jeg jo prøve å få den litt tidligere enn det jeg  pleier... Oppskriften på det er jo å være mest mulig "trollunge". Men ikke  denne gang nei! Jeg måtte pent vente. Uff hvor denne matmor somlet i dag.  Det skreik i mine tarmer og vi fikk mat en halvtime etter mattid. Og når maten  blei servert oppdaget de at tante Belle ikke ville spise sin mat, og da er  visstnok ikke hun frisk nei, men er det så rart: Hun har jo tyllet i  seg plommer som hadde detti ned fra plommetreet!!. Da får man vondt i  magen,hehe! Dere skulle bare ha hørt hvordan hun slapp ut promp på promp. Ikke  luktet det no' godt heller. Jeg skal i hvertfall ikke smake på disse plommene - (trur eg..?!).  De i huset tror forresten de bare må fjerne hele  plommetreet. Ikke bra med for mye plomme i hundemager sier de. Som dere skjønner  har det vært litt "uro" her i dag, både i magen til tante Belle og i min  oppførsel. Men i tastende stund har freden senket seg over heimen. Jeg har  vært ute i mørket og regnet og tisset masse. Vi har hatt fyr på peisen i flere  timer og jeg har koset meg kjempe masse med mamma'n min Ofelia og alle  de andre i huset. Så tross i en littanneledes dag er livet godt å leve! 

 Natti fra  Heiko                                        

                                                                                                                          Belle er syk 3-9-09

                                                                                                                           

                                                                              Stakkars tante Belle. Hun har  vondt i magen idag. "Plommesjuke"!

 

                                           


                                                                  Mamman min

                                                                                                                  Jeg elsker snille gode mamman min!

 

 

                                                                                                          

4/9-09:

  Så var det på'n igjen. Kan  dere tenke dere noe bedre enn å være liten og kunne bare ligge helt muse  stille og late som man sover i time etter time. Noen smilende mennsker som stadig stryker meg over  ryggen, og sier han begyner og bli en skikkelig kosegutt. Det vet jeg vel! Det  de ikke har skjønt var at idag har det regnet skybrudd i flere timer, og smart  som jeg er lot jeg som jeg sov, hehe. Hvorfor? Tenker ikke dere heller hadde  giddi og vært ute i et slikt vær. Der må jeg bare si at jeg har noe å lære av de  andre lappene som bor her. De kom nemlig inn på det verste været, men så gikk  det en liten stund så ville de på død og heite ut igjen. Forstå det den som  vil... Senere i ettermiddag lettet været noe, og da var det greit med en  tur i hundegården for meg:-) Kanskje jeg hadde villet ut litt før hvis jeg hadde  ant hvor gøy slike sølepytter kan være. Byu`Ti og jeg tok helt av i  sølepyttlek. Men hutte tu hvordan vi blei seende ut! Jeg er jo brun i  utgangspunktet; med leken blei jeg gråbrun ikke særlig lekker. Matmor bare  smiler og sier det er ikke noe farlig med dere lapphunder, søla bare sklir  av pelsen etter en times tid. Så tenk vi slapp i dusjen. Det var bare litt  kjedelig at vi måtte pent være på kjøkkenet til vi hadde gått av oss de verste  skitten. Da var det frem med vaskebøtta. Det hadde jeg litt sansen for. Den  derre filla på den store kosten var kjempegøy å jakte på. Smakte litt rart,  men det er det så mye annet som også gjør for tiden:-) Jeg er nemlig inne i  smake-på-alt-perioden. Vet dere hva det er? Jo det fungerer sånn at når jeg går  ute så må jeg bare prøvesmake på ting som ligger på bakken, det kunne jo faktisk  hende at det var noe spiselig. Jeg har funnet ut at det som smaker verst -men  lukter best- er hestemøkk. Da sier mor et bestemt "nei". Jeg skal visst ikke  smake på alt, men det er jo min måte å bli kjent med den store verden.  Urinstinktet mitt sier at jeg skal finne mat. Ikke min skyld at menneskene gir  meg mat - men det er jo innmari kjekt også da..! Med disse tastetrykk ønsker jeg dere en  kjempegod helg.

 Får litt mye å gjøre i helgen så da tar jeg  dagbok fri. Klemzz fra Heiko

                                                                                                                        

                                         

8/9-09: Hei og hå! Gubban, jeg hadde nesten glemt at jeg skulle skrive i dagboken min.  Det er ikke lett å holde styr på alt. Må bare si at her skjer det så fryktelig  mye hver dag. Jeg skal hele tiden "sosialiseres", det er et fryktelig vanskelig  ord, men jeg tror det betyr at jeg skal  venne meg til mye nytt? Er ikke  helt sikker. Vi kan jo ta  helgen først: De dagene var helt toppers. Jeg fikk være ute sammen med de voksne  hundene så lenge jeg ville, og det skal jeg si dere at det ville jeg  jo hele tiden:-) Glemte nesten at jeg var sulten. Det er så gøy å tulleleke  med alle de andre hunden. Til og med "tante Asca " som er litt treig (stakkar  hun begynner vistnok å bli litt gammel). Det er vel når man har levd en del  år det kanskje, men nå er hun blitt reine unghunden  i leken sin. Tror  det er smittsomt.? Tenk alle vil leke med meg på en gang. Menneskene  mine  har styra på og malt inne i helgen. Det lukter ikke noe godt, men til og med jeg  kan se det blir fint. Jeg var inne og sov noen skvetter i helgen og da spilte  matfar klassisk musikk for meg, med en russisk trio. Det var i grunnen  veldig vakkert i mine ører. Vi hadde også noen fine skauturer i helgen mellom  slagene, og det elsker jeg. I  går var det valpekurs igjen. Matmor skryter av meg og syntes jeg var  kjempeflink. Sitter som en prest, kommer som et olja lyn på innkalling, og går  som pent i bånd - nesten. Vel, det siste må nok trenes en god del  mer på før jeg kan skikkelig, -bør vel ikke kunne alt på en gang heller?  Man må da ha noe å lære til senere. Jeg får diplom når jeg er ferdig  uansett hva jeg kan og ikke kan. Vi pleier jo å kjøre rett hjem etter  kurset, men sånn blei det ikke i går:  Jeg blei lagt i buret mitt og så  forsvant Indy og matmor. De kom snart sa de, -men det må være et vidt begrep!  Tenke seg til: To timer!  Vel, jeg blei lufta en gang på den tiden da, men  det var noe lenge syntes jeg. Dere skjønner: de trena på noe som het agility.  Ikke forstår jeg at Indy syntes det var så gøy, hoppe over noe greier,  balansere, og igjenom en mørk tunnel.  Nei jeg gadd ikke en gang og se på.  Det var kjedelig, så jeg la meg til å sove i steden. Blei jo trøtt av  det nye jeg lærte på kurset igår: Søke i grasset etter godbit.

Så er vi  over på idag. Ut på tur - aldri sur. I dag traff vi en hest med rytter. Da  må vi stoppe og jeg må bare bjeffe litt. Det har seg slik at jeg syntes de er  litt store og skumle. Da er det visstnok bare en ting å gjøre: Hilse på i  nærkontakt!  Så en time etter vi hade gått tur blei jeg henta for å gå i  stallen. Der sto en diger hest og smilte til meg, uff uff! Den var noe skummel.  Jeg blei løfta opp og etterhvert slappet jeg av og blei tatt bilde av. Det var  faktisk litt skummelt morro. Så fikk jeg godbit da, flink som jeg  er:-) I eftermiddag har jeg vært på en lengre kjøretur med matmor.  Vi har besøkt en i Fjelldronningen-slekta. Han likte jeg godt. Han ville leke  hele tiden.Tøffe Heiko som jeg er gjøv på av full kraft og Chicko som han heter  blei nesten litt forskreket i starten. Menneskene sa han måtte være forsiktig,  for han er jo mye større enn meg. Og forsiktig og snill var han. Vi lekte  både ute og inne. Matmor skrøt av meg og sa at jeg ikke rørte sko osv, men der  tok hun feil gitt!  Jeg var jo på et nytt sted. Det første jeg gjorde  var å plaske hele vannfatet til Chicko utover gulvet, så begynte  jeg å prøvesmake på noen fine sko i huset, tok koselekene til Chicko,  prøvde å dra i noen fine frynser på sofaen, luktet god kake på bordet og  prøvde å hoppe opp, med det resultat at jeg skallet i bordet, kaffekoppen til  Harald gikk over ende og han fikk kaffe utover hele buksa si. Da var det visst  nok, sa de, - og vi måtte ut og lufte oss litt. Tror ikke matmor var så  veldig imponert over meg akkurat da.... Jeg hadde det helt toppers. Så takk  for meg til Inger,Harald og Chicko:-) Håper vi ses snart igjen. Neste gang  skal jeg (prøve å) oppføre meg ordentlig - kanskje. Vel dette blei mye  på en gang, og nå er jeg stup trøtt og må sove. Natti Natt fra Heiko den  Tøffe

 


                                                                                                 Se hva jeg tør ; godt at matmor holder meg :-)

 

9/9-09: Idag den 9/9-09 kl.09: Da våknet jeg, uff av meg at det går  an å sove så lenge...! Vi hadde visst forsovet oss i følge matmor. Jeg  skjønte ikke helt det da, syntes faktisk det var godt å sove så lenge jeg.  Var temmelig trøtt etter gårsdagens opplevelser. Det skreik ikke i magen min en  gang. Så da var vel alt greit? I morgen må vi visst ha en vekkeklokke som  ringer, for nå stoler de ikke på meg lenger, jeg som hadde i oppdrag å vekke  heimen i rimelig tid.. Jeg har vært vekkeklokken deres en stund. Jeg vet ikke  hva en vekkeklokke er, men det skjønner jeg vel i morgen, kanskje. Det er  visstnok n oe som bråker noe alldeles forforferdelig. Dagen i dag har  vært helt normal frem til i ettermidag. Da skulle vi på valpekurs, men før dèt  hendte det noe underlig her i heimen. Matfar har stelt bier i dag og kom hjem  med masse nam.nam honning, han skulle bare spise litt før han skulle  ta kassene med honning ut av bilen. Da han kom ut var det 1000000000000000 vis  av bier både rundt bilen og inne i bilen. Da var det på nære nippen at vi ikke  fikk reist på valpekurs. Men han matfar er flink med disse biene sine, så han  klarte og lure dem bort fra bilen. Matmor er ganske allergisk for bier, så bilen  måtte være helt tømt. Vi rakk det akkurat, halsbåndet og båndet mitt hadde vi  glemt, men det løste seg vi fikk låne. Jeg er litt tøffe Heiko om dagen, så idag  ville jeg mere leke enn lære på kurset. Vi fikk til noe, som matmor sier. Jeg  syntes det er veeeeeeeeeeeeeeeeldig gøy å springe til matmor når hun roper  på meg. Så der er jeg flink. Etter kurset reiste vi en tur op i en park i Sandefjord for å  hilse på noen fugler som fløt på vannet. I starten syntes jeg de var litt  skumle, men de kom heldigvis ikke helt bort til meg. Så jeg prøvde å komme til  dem i steden, men det var litt kaldt i det vannet, så jeg kom meg fort på land  igjen. Heldigvis blei jeg bare våt i rompa mi. Jeg traff kjempemange mennesker  og hunder oppe i den parken. Og da var matmor stolt av meg, for jeg satt og var  helt rolig når hun sa at jeg skulle være det. Noen lurte på om jeg var en  bjørnunge. Har dere hørt sånt tull? Alle kan vel se at jeg er en ekte finsk  lapphund ---eller kanskje ikke de ser det? De har kanskje ikke sett "min rase  før"? Jeg har skjønt ettehvert at jeg er meget spesiell, og det er jeg  stolt av:-) Det har sin fordel også da . Alle vil klappe meg, og en dame i dag  sa hun var redd for hunder - men  meg måtte hun klappe! Er ikke jeg hund  da? Mennesker er litt rare, spør du meg.... ! Ha en fin natt da.   Klem fra  Heiko 
                                                                                            


 

Her var vi Bugårdsparken i Sandefjord  ikveld. Masse flotte ender - men de ville ikke snakke med meg på nært  hold...  9.sept.2009

                                                                             

                                             

11/9-09:

 Kjære mine lesere ! Aller  først takk for at dere følger så godt med på hva jeg driver med. Denne dagboken  er til nå vist hele 364 ganger. Ikke rart at jeg blir en smule innbilsk,he,he:-) Nå er jeg inne i en periode hvor alle syntes jeg ser ut som en liten bjørnunge.  Idag sang til og med matmor "lille teddybjørn"-sangen for meg også. Da hadde jeg  det ganske koselig, lå i hennes armkrok og halvsov, mens hun sang :-) Vel hun  hadde ikke verdens beste sangstemme, men jeg for si som hun sier: hver  synger med sitt nebb. Den største nyheten i dag er at jeg har nesten blitt  renslig. Stor gutt kaller de meg nå, enda jeg er den minste av de lapphundene  jeg bor sammen med. Ikke for det: Jeg begynner å strekke meg  ganske godt mot "tante Belle" i størrelse; hun er ikke så stor, men fy  søren så sterk! Har ikke en sjanse mot henne når vi lekeslåss, nei. Dere  skulle bare ha kjent hvordan hun tar låsetak på meg når jeg er litt rampete og  biter henner. Jeg tror jeg skal slutte med det. For siden jeg nå er litt stor så  kan jeg heller finne på andre rampestreker. Hva det skal bli skal jeg bruke  neste uke til å finne ut av. Jeg gleder jeg meg mye til neste uke  forresten: Vi får overnattingsbesøk  i 5 hele dager av to av  barnebarna til de som er i huset mitt her. Og unger syntes jeg er helt  toppers, jeg kjenner dem fra før så det blir ekstra stas. Han minste er så gøy  og tullebite i øra, for han ler så voldsomt når jeg gjør det. Å jeg syntes ikke  dagene kan gå fort nok til de kommer. I går orket jeg ikke å skrive i  dagboken min. Matmor og Indy kom så sent hjem at jeg orket ikke og spørre å  få låne data'n en gang. De var forresten veldig glade når de kom hjem.  "Vi  klarte det", sa matmor. Og Onkel Indy sa "Ja, jeg klarte det!" - De hadde  tatt et bronsemerke i den agility-greia si. Heldigvis jeg slapp å være  med, mye bedre hjemme alene med matfar og de andre hundene.   Dagen i dag har bare vært kos hjemme, mye ute for det er der jeg trives  aller best sammen med  mor Ofelia og alle de andre. Nå må jeg  til å sove litt, for i morgen er det atter en ny dag. Mon tro hva den  har å by på...

God helg til dere alle fra Heiko den store:-) Natta!


 

                           

14/9-09: Uff,  jeg ser med skrekk og gru at det er flere dager siden jeg skrev i dagboken min,  men dere skjønner at dagene blir altfor korte. Og så har det jo vært helg.  Kanskje dere kjenner dere litt igjen på det. En ting dere må huske på er at jeg  er liten og skal sove temmelig mye, for som de sier her: Jeg vokser og  vokser, og da må man sove mye. Veeeldig mye! Det tar på det, skjønner dere. I  våken tilstand er det masse jeg skal utforske og være med på. I dag feks: Har  jeg hatt fullt program siden kl 7.30. Jeg må vekkes; det er denne vekkeklokken  som setter hele meg i fyr og flamme, du alle verden hvor den bråker! Kan  egentlig ikke skjønne vitsen med den jeg da. Det er jo mye bedre å sove, men når  den først har vekket meg så vil jeg både ha mat og ut for å gjøre mitt  fornødne. Ja tenk det dere: nå går jeg ut når jeg skal  på do (stort  sett:-), det er det bare vi hundene som må her i huset da. Menneskene får lov  "inne" har jeg skjønt. De er litt heldige for det er litt kaldt sånn tidlig på  morgenen, så da er jeg i hvertfall kjemperask. Tante Asca: hu er treig hu , det  ser ut som hun har allverdens tid, men så har hun mye mere pels en meg da.hm. Nå  vet dere at jeg er det de kaller renslig. Nesten da:-) Etter mat og drikke  i dag var det rett ut på tur, så var det lek med dem store i hundegården. Jeg  elsker tiden uti der. Da kan jeg leke såååååå mye jeg vil. I dag varte forresten  ikke denne stunden så lenge før vi måtte inn igjen. Enda solen skinte. Det vil  si at de de àndre måtte inn, og lille meg skulle ut på kjøretur. Det liker jeg  godt etterhvert. Idag skulle menneskene mine gjøre sin borgerplikt(hva er dèt  mon tro?) Jeg tenkte det var noe gøy som jeg kunne være med på. Tenk så  feil kan man ta, de sa jeg var for ung til å stemme. Enda så god som jeg  har blitt til å bruke stemmen min når jeg må. Og ikke har jeg vært i  stemmeskifte ennå heller! Rart det der, men det hadde visst med et valg å gjøre.  Så den turen blei litt kjedelig, men jeg har nå vist dem i flere uker at jeg kan  ta livet med ro i bilen. Jeg legger meg bare ned for å slappe av når jeg blir  alene, men tro ikke at jeg sover. Nei jeg passer selvfølglig på bilen; det har  jeg skjønt at er min jobb. Etter denne stemme-greia var vi rundt og handlet  litt her og litt der. Så var det hjem for å lade opp til valpekurset. I dag var  jeg kjempeflink, skulle bare mangle: vi har bare en kveld igjen så er vi ferdig  med kurset. Da lurer jeg fælt på hva vi skal finne på? Kjenner jeg matmor rett  så har hun nok no' lurt på gang. For jeg skal jo bo hos dem i noen uker til. Jeg  begynner forresten å glede meg til å komme ordentlig "hjem", der jeg skal bo.  Alle søskna mine sender bilder av hvor de bor og det ser litt morro ut å ha  et helt hus for seg selv,uten fem andre voksne hunder som gjerne vil  bestemme alt, sånn at jeg kan være hundesjefen alene. He he . Der skjønner  jeg er litt misunnelig på Tante Asca som bestemmer alt; hun er "sjefen" i heimen  her. Det tok litt tid før jeg skjønte dèt, men det lønner deg å være ydmyk mot  henne, for da for jeg lov å ligge i den store gode halen hennes og sove uti  hundegården. Det er deilig det. Siden klokken nå er så mange og jeg er trøtt  etter dagens gjøremål tror jeg at jeg vil gå for å legge meg tett innat halen  hennes å sove; jeg får lov til dèt inne også:-). Så kan menneskene min bare  sitte der å se på disse snakke-stemmene på TV, som bare prater om valg og  valgresultater. Hvorfor er det ikke noe som heter "Hundepartiet", som jeg kunne  stemt på når jeg blir 18 år? -De kunne heller ha satt på noe dyreprogram; det  syntes jeg er moro. Heldigvis får vi besøk i morgen, og de (barnebarna i  fam) vil se dvd med dyr. ååå hvor jeg gleder meg. Nei nå må jeg forte meg å  sove.  Sov godt dere også. Fra Heiko - den  super-trøtte:-)

                                                                                                                           Bilder

     

                                     

16/9-09:

Ja - igår kom to av heimens  barnebarn på besøk her; de blir til søndag. De heter Eirik og Håkon - to fine  navn ifra vikingtiden her i landet:-) De har nok vært brukt i 1000 år disse  navnene, men guttane er heldigvis ikke såå gamle! Det er innmari koselig med  slikt besøk. Idag for eksempel: Da var vi en enda større "flokk" når vi gikk  formiddagens skogstur. Artig.  Jeg gikk med Håkon; Asca gikk med  Eirik. Ikveld var jeg på valpekurset mitt for siste gang; det har gått to  ganger i uken en stund nå. Og etter kursavslutningen idag fikk jeg fin diplom;  det har jeg aldri fått før gitt! Det var i grunnen litt moro med det kurset,  for da traff jeg jo så mange andre valper. - Jeg må nok innrømme:  Jeg  kommer til å savne den ruhårede dachstispen som jeg har "datet" med på kurset de  siste ukene. Får nok aldri se henne igjen....snufs! Og en av instruktørene sa  til matmor at de var imponert over hvor flink jeg hadde vært på kurset. - Dèt  var jo litt extra gøy, hehe! Nå er klokka (bare) 23 - men jeg er sliten som  en gammel arbeidshest; det har vært en aktiv dag! Så, da for jeg nok legge  meg godt til rette, og få litt fart i "snorketrèet" mitt tenker jeg. Jeg sover i  buret mitt hver natt, og stortrives med det. Matmor og matfar må ofte vekke med  07.30-08-tiden, for jeg har så godt sovehjerte, hehe:-) Men - så skjer det jo  alltid så mye om dagene, og da er det deilig å sove om natta. God natt, alle  sammen!

 Hilsen HEIKO

                                                                                                 Bilder fra besøket mitt:

                                                Vil du leke med meg     Alt dette er mit

                                                                                               IMG_5639

                                                                                    

                                 
 
                                                             

22/9-09 Hei folkens!

Etter alle solemerker skulle ikke jeg  ha sittet akkurat her nå; jeg skulle nok heller ha ligget rett ut og bare  sovet. Dere skjønner at i dag har jeg operert ut ei fortann i underkjeven  (heldigvis ei "melketann":-) Da måtte jeg ha narkose, noe ekle greier!  Jeg kikket på matmor - og fikk et stikk i benet av veterinæren - og  vips: så sov jeg. Og når jeg våknet var ikke matmor og tannen min der  lenger. Da gråt jeg litt da. Heldigvis kom matmor, og jeg må si jeg blei veldig  glad da jeg så henne. Det var bare så deilig å lene hodet inn til  halsgropen hennes. For jeg var ør i hodet mitt, og temmelig kvalm. Dyrlegen sa  at jeg kom til å sove store deler av eftermiddagen/kvelden. Men, dèr tok han  grådig feil gitt, hehe. Lille tøffe meg -som jo er en skikkelig finsk  lapphundgutt - måtte bare komme hjem for å sove i en liten time. Etter det  har jeg vært lys våken. Matlysten er på topp,  jeg har gått tur, og lekt  med de andre hundene. Har heller ikke noe særlig vondt i operasjonssåret mitt  heller, enda det måtte sys noen sting. Det bare klør litte granne. Jeg har  lært av denne historien at det er dumt å tygge på harde ting som stein og  pinner. Da kan man nemlig knekke tanna si tvers av, og da må den opereres  ut. Heldigvis har jeg nye tenner under melketennene, så det kommer nok  en fin ny tann der om en stund:-) Det var historien om tannen min.  Jeg hadde jo besøk nesten hele forrige uke, av to av heimens barnebarn.  ÅÅÅ som vi lekte og koste oss. Jeg savner ungene (Eirik og  Håkon) kjempemasse. Matmor sier at de som skal hente meg til  Svalbard har unger på omtrent samme alder. Jeg kjempegleder meg til å  treffe dere folkens i Longyearbyen. Nå kan dere snart begynne  nedtellingen til jeg kommer. Til fredag settes denne vaksinen som er så viktig.  Den gruer jeg ikke til, det kan jo ikke gjøre mer vondt enn den i dag. Så da er  det cirka 30 dager, så kommer dere med fly og tog og henter meg:-) Vel, nå  skal jeg få hjelp av matmor til å sette inn noen bilder av meg her i dagboken;  jeg har ikke fått lært meg dèt ennå sjøl, hm!  Det er jo så mye greier med  disse PCene... Så må alle dere der ute ha det fint til neste gang jeg gir  livstegn fra meg.

Stor klem fra Heiko

                                                                                                      25/9-2009 Heiko 3/  mnder

                                                                           Heiko 

25/9-09 Hei sann!

 Så har det store skjedd: Idag har jeg fått  Rabbis vaksine og pass, så nå kan den store nedtellingen begynne for  alvor, både for meg og menneskene mine på Svalbard.

 Kan jo  fortelle dere at jeg er en ordentlig flink liten herremann. Hos dyrlegen idag  var jeg bare en "drøm " som matmor sier. Jeg sprang opp trappene til dyrlegen,  satte meg pent på venteværelset til det blei min tur. Der ute på  venterommet var det foresten en merkelig hund. Den bjeffet på en underlig  måte, mjau, mjau, mjau sa den.Jeg fikk aldri hilst ordentlig på den, for den  satt i et helt lukket bur. Matmor kalte den en katt; jeg skjønner fremdeles ikke  hva slags hund dèt er?? Hun sa jeg ikke kunne hilse på den, så det samme  kan det jo være. Ellers merket jeg ikke at jeg fikk sprøyte, jeg måtte også gape  høyt for de skulle se i munen min og ta bort noen sting etter tannoperasjonen.  Syntes det var litt dumt , og helt unødvendig. "Lure meg": dè stingene var jo  borte for lengst. Jeg gnagde nemlig på peisen her om dagen, for det klødde så  inmari i de stinga og vips så var de borte. Heldigvis spilte det ingen rolle;  alt i min munn så bra ut sa veterinæren. Bortsett fra at jeg nå mangler en tann.  Det gjør jo ikke noe for jeg får en ny en om noen mnd  :-)

 Ellers har jeg vært på en  kjempekoselig langtur i skogen med matmor og mor Ofelia i dag. Vi kjørte  for å møte en som heter Sidsel og hundene hennes, vi gikk kjempelangt. ÅÅÅÅÅÅ vi  storkoste oss i et vakkert høstvær. Håper jeg treffer disse hundene igjen før  jeg reiser, de var kjempegreie med meg. Det var første gangen jeg gikk løs på en  langtur, og som alltid jeg gjør som jeg får beskjed om. Når de ropte på meg kom  jeg springende med en gang. Er ikke jeg flink kanskje? Nå i kveld har vi hatt besøk av  noen som lurer på å kjøpe en sånn rase som meg. Er det noe å lure på da???? De  syntes jeg var helt vidunderlig vakker, men jeg fikk litt hard konkurranse av  Asca og Indy i dag. Dere vet de to er så voksne og lærde. Så de  to vil alle klappe på. Bare vent: sånn blir jeg en dag også. Nei nå vil  jeg se Skavland og hvile meg etter en begivenhetsrik dag. Ha en fin helg alle  der ute.

 Klem fra snart reiseklare  Heiko-gutten.



                                                                                                                Dagbok heiko

 

28/9-09:

 Dette har vært en underlig  helg. På fredag begynte det helt eksakt. Jeg skulle begynne å få mat bare 3  ganger om dagen. Lille meg som nå veier 8.3 kilo skjønte ikke helt vitsen med  det da!? Skjønner dere? Det handler visstnok om at når jeg blir et år  gammel skal jeg bare ha mat en gang om dagen. Når jeg hører det så tenker  jeg at da kommer jeg til å "sulte i hjel"; det er ille nok å få bare 3  ganger om dagen. Jeg prøvde å bråke meg til meg litt mat på fredags kveld,  men den gang ei. Denne matmor er i grunnen en smule sta når hun har bestemt seg  for ting og tang. Det lengste hun kunne strekke seg var å gi meg noen perler i  en ball. Man blir jo ikke mett av det da. Vil heller si at jeg blir trøtt i mitt  hode av å måtte rulle en ball for i neste runde spise noen få perler. På  fredag tenkte jeg at dette var en spøk, som ikke skulle vare så lenge.... Idag  på mandag skjønner jeg at hun mener det. Mat er nå kun tre ganger om dagen. Når  jeg kjenner godt etter så er jeg ikke sulten når jeg legger meg for kvelden  uansett. Så da er det vel helt greit da, men at jeg går med på mat bare èn gang  om dagen: dèt er helt uaktuelt. Jeg har en plan: Når jeg reiser til Svalbard da  skal jeg fortelle dem der om hvordan jeg vil ha det, og at jeg bruker å få mat  maaange ganger hver dag:-) Og de gjør helt sikkert som jeg ønsker. Jeg bare  setter inn all sjarm jeg har, og knuser hjertene deres i senk. Så får jeg det  akkurat som jeg vil. Kanskje... He He:-) Idag har jeg trent lydighet med  matmor. Det er kjempegøy. Jeg blir stadig flinkere og flinkere. Vi har begynt på  en ny øvelse idag som heter å krype. Den var i grunnen litt morsom. Da skal jeg  ligge og åle meg fremover når de sier "kryp". Jeg klarte det veldig bra. Jeg er  visst lettlært, sier de. Vet ikke helt hva det betyr. Er dèt f.eks. å hente  skoen fra gangen, og prøvesmake litt på dem skal tro????????  Men, så langt  har jeg ikke ødelagt en eneste ting i heimen, og dèt er visst folkene mine  veldig fornøyd med! Da får jeg  si som matfar sier: "We snakes!" Fra  Heiko.

                                                                                                                Dagbok heiko

 

4/10-09: Da var det på tide å skrive noen ord igjen. Jeg har ikke glemt  dere:-) Men det hender at en er litt tom for hva man skal fortelle. Når jeg  tenker meg om har jeg en hel masse å skryte av. Jeg er blitt kjempegod  på å klatre opp i stolen til far; jeg vet at det ikke er lov , men det er  så spennende å se hvor lang tid det går før de sier "neeeeeei Heiko!" Og som den  lydige karen jeg er så går jeg ned av stolen igjen, uten å diskutere. Jeg ligger  som en voksen kar når de ber meg om dèt; jeg er i hundegården uten å bjeffe  (bortsett fra når jeg leker med de andre der), jeg er bare verdens snilleste,  beste lapphund. -Vel dette var litt selvskryt, men jeg har lært av de jeg bor  sammen med at det er viktig å kunne si at man er god på ting. Men, det  legger jo litt press på meg sjøl også da, for dà må jeg jo prøve å leve opp til  påstandene etterpå, hehe! I forige uke var  jeg og tante Asca med mor til sjøen. Det var en slik flott høstdag med blå  himmel og sol og blankt  hav. Vi  fikk springe løse på en strand og herje det vi ville.  Kjempegøy, det eneste som jeg syntes smakte noe rart var det vannet som var der;  man blir jo tørst av å springe så da valgte jeg å prøvesmake på havet. Må  si det var noe salt- mildt sagt! Så da var det godt at matmor hadde med vanlig  vann til oss. Tang og tare derimot syntes jeg var helt perfekt å  spise; tror det kanskje blei litt mye av det, for ut på kvelden var  jeg temmelig "luftig" i min mage, he he.  Jeg har også smakt på et snev av det de kaller  vinter; ikke snø, da men hvitt rim. Oj - det er kaldt og godt om  morgenen når det er helt hvitrimet på plenene og bilene ser ut som hvite igloer.  De andre hundene blir helt yre av dette, så jeg lar meg påvirke. Og når det blir  så kaldt fyrer menneskene her i huset på peisen. Det er det koseligste jeg vet,  hvi s jeg da attpåtil får sitte på et fang - ja da er livet godt å  leve.     I dag er jeg så heldig at jeg skal få være med i bursdagsselskap  til de ungene som var her for 14 dager siden. Jeg gleder meg og gruer meg litt,  for dèt er nok siste gang jeg får være sammen med dem før jeg reiser  nordover til Svalbard. Så jeg har bestemt meg for å være ekstra snill og  ikke si "ha'det" for godt, vi kan jo kanskje si at "vi ses kanskje en  gang?".   Jeg tipper Håkon har en leke til meg i dag også.  Nei  nå må vi forberede bursdagen. I hundegården idag gravde jeg et digert hull  som jeg krøp ned i, så jeg ser ut som et vandrende sandtak på fire bein.  Så jeg skal børstes, matmor og far skal pynte seg. Det er visst slik  når man skal i bursdag, jeg har aldri vært i bursdag før. Det blir jo litt  spennende. Jeg får gjøre som jeg får beskjed om. Det har jeg funnet ut at lønner  seg, for da får jeg være med på det meste . Heldige  meg:-) Skal prøve å bli  litt flinkere til å skrive den stunden jeg har igjen her i  Sandefjord. For som dere vet  så skal jeg jo snart reise. 22 dager går fort - altfor fort ifølge de  jeg bor hos:-) Ha en  fortsatt god søndag alle som leser min dagbok! Fra Heiko gutten

                                                                           Heiko 3

                                                            Asca og Heiko 2            Asca og Heiko  leker


 

                                                                                                    "Ha  det bra, Håkon"

 

                                                                                             Hade bilde

7/10-09: God formiddag  til dere! På tide å fortelle  litt fra dagene som har vært, både hyggelige ting og litt triste ting. Jeg  gledet meg jo kjempemasse til å bli med i bursdag i Horten sist søndag. Det var  akkurat så gøy som jeg tenkte meg, helt til vi skulle reise hjem igjen. Da blei  det trist da.... "Ha det bra og lykke til" sa menneskene rundt meg.  "Lykke  til til hva?" tenkte jeg, hm. Skjønte ikke hva det dreide seg om før  barnebarn Håkon tok avskjed med meg. Det var vondt å løsrive seg fra ham.  Jeg hadde tårer i øynene mine, og han i sine. Jeg lot som jeg var tøffe-Heiko og  rundslikket ham, men det hjalp ingen ting. Håkon klarte ikke å le slik som  han pleier. -Å hvor glad jeg er i deg Håkon. Vi får bare drømme om at du en gang  kan ta turen til Svalbard for å hilse på meg igjen. Noe du selv så på som  umulig, men som matfar sa godt kunne hende om noen år. Vi får leve i  den troen:-) I dag har  menneskene mine tatt høstbilder av meg. Jeg elsker å bli tatt bilde av, ikke at  det å være i ro er så stas at det gjør noe! Men jeg får jo så mange godbiter jeg  bare orker å spise . For hvert bilde så vanker det godbit, og da er det om å  gjøre å holde seg mest mulig i uro...:-) For det har jeg oppdaget at jo mer  urolig jeg er jo mer bilder må de ta. Og dermed får jeg masssssssssssssssse  godbiter. Som i dag f.eks blei det 31 bilder og tilsvarende godbiter. He he.  Matmor sa at da må jeg få mindre mat midt på dagen, men heldigvis så har hun  glemt det igjen. I dag har vi også vært og sett til bikubene til  matfar. Dere skjønner her var et skikklig møkkavær i hele går og igår  kveld; det regnet vannrett og blåste sterk kuling. Det er etter slike dager  vi må bort og se at bikubene fortsatt står, og at ikke takene har blåst av, selv  om det ligger mye stein på dem. Det har hendt at slike kuber blåser over  ende og da har jo ikke de stakkars biene noe hus. Så det har jeg skjønt at er  viktig. Jeg er i grunnen glad jeg ikke er en bie. Tenk så kjedelig da og måtte  sanke sin egen mat hele tiden, for så at noen skal komme å ta den  honningen ifra deg i neste runde. Nei da er det bedre å være hund  og få maten servert. Mat ja! Nå skal jeg fortelle om gærne Tante Byu`Ti . I går  var været så forferdelig at vi var inne mesteparten av dagen. Matmor satte en  stek i ovnen, og etterhvert så luktet det jo helt fortreffelig godt, men den var  jo ikke til oss hundene. Så etter at de tobente hadde spist og vi hadde fått vår  mat sto det ferdig oppskjåret stek på benken, og da vet dere hva jeg skal si: Jo  Byu`Ti hoppet opp og forsynte seg med ei skive stek!! At hun torte???? Hun har  aldri gjort noe slikt før, og har lovet at hun (kanskje) aldri skal gjøre det  igjen. Denne hendelsen skal jeg si dere det blei bråk av. Dèt hadde aldri  jeg tort. Enda nå er jeg så stor at jeg klarer å stå på to bein og kikke på  benken. Men jeg bare kikker - inntil de oppdager det og ber meg slutte  med det. Det er jo ikke lov da, men det er alltids lov å prøve seg - iallfall å kikke, tenker jeg... Jeg blir stadig mer "voksen" for hver dag som  går. Nå for tiden så er det onkel  Indy som er det store forbildet mitt.  Det er ikke så rart, for jeg er jo gutt og han er mann. Har en del triks å  lære av ham. Må si jeg er litt imponert over hvor høyt han klarer å løfte beinet  når han skal tisse. Da står jeg helt stille og rett og slett beundrer det. Lurer  på om jeg får det til noen gang? Det ser jo temmelig vanskelig ut. Etter som jeg  har forståt så er det sånn en voksen mann skal tisse - iallfall hvis det er en  mann med fire bein slik som meg:-) Da får dere ha en fortsatt god dag. Vi snakkes. Klemzz fra Heiko  :-)


 

     

12/10-09: Hei og  hå! På tide å få skrevet litt igjen. Her er nesten ikke ørens lyd å få i  heimen akkurat nå, for rørleggeren er her for siste gang på en stund. Og  fytti katta som han bråker! Det var da jeg kom på at det var like  greit å trekke meg tilbake til pc-rommet og skrive litt i dagboken her.  Skjønt det høres godt igjennom veggene. Han bruker et bor og elektrisk  sag for å komme inn til et rør inni veggen. Jeg skjønner ikke stort av  det, men det behøver jeg heller ikke. Rørlegger skal jeg ikke bli når jeg blir  stor uansett:-) Nei jeg skal bli "Kokk" for da kan jeg spise så mye mat jeg bare  orker:-) Mat, ja vi har fått besøk av en fin liten dame her, og nå skal jeg  fortelle hvor rar hun er. Tenk hun vil ikke spise den maten som hun blir servert  idag. Da sier menneskene her at det er "hennes problem" og at "du spiser nok når  du blir sulten nok". Dèt hadde ikke vært meg i hvertfall. Men hun orker nok  ikke å sulte seg så lenge. I morgen tenker jeg hun spiser???? Mat må man ha - det har jeg forstått i grunnen lenge. Derfor er jeg en solid liten kar som de  sier her i huset, med solid beinbygning og gode muskler. Jeg er egentlig solid  både sånn og sånn: Tenk igår kjørte jeg bil i 6 timer tilsammen. Jeg bare koste  meg; så lenge jeg har teppet mitt og gnagebeinet  er alt helt greit.   Bilsyk er jeg i hvertfall ikke, men stakkar: Hun vi hentet hun var litt redd for  å bli bilsyk; jeg fortalte henne at hun ikke måtte være redd for det er  ikke farlig å kjøre bil. Det er bare koselig. Hun fikk til og med lov og låne  beinet mitt. Men hun ville ikke det. Jeg gjorde mitt beste, men jeg vet ikke om  det hjalp. Heldigvis glemte hun det når vi kom hjem i huset vårt, for da  blei det liv og røre. 7 firbeinte som skulle hilse og lekeslåss i stua. Litt i  meste laget for noen, men ikke for menneskene her i huset nei. De bare ler de og  sier dette skulle vært filmet. Dere skjønner de er så glad i sånne som meg og  alle de andre hundene i heimen. Jeg trener hver dag på å gå pent i bånd,  sitt, ligg, rulle og stå. Er blitt ganske god på det, men jeg vil ikke  gjøre det uten at jeg får en bitteliten godbit for hver øvelse. Matmor  trener med meg 5 minutter hver dag; dèt skal visst holde for å få meg sånn  skikkelig hverdagslydig. Det er noe midt i mellom å være ekstremt  lydig eller å gjøre akkurat som jeg sjøl vil. Det siste er ikke sjanse  i havet å få til her i huset nei! Det hender jeg prøver å være  litt fantete, men det går ikke særlig bra, hehe. Da er "nei, Heiko" der med  en gang. Og siden det er så moro å få skryt så lystrer jeg nesten med  det samme. Og da sier de "braaaaaaaaaaaaaaa Heiko". Det er da jeg blir  kjempglad - så glad at jeg hopper rett opp på fanget til matmor eller  matfar, og begynner og slikke dem i ansiktet. Det er ikke helt lov det heller  kanskje, men.... Så de prøver og lære meg å kose rolig, og dèt er jeg  også blitt god på. I det hele tatt er jeg bare god og snill,  "verdens  beste lille meg":-) Det var mye skryt på en gang, og alt er sant! Ha det  bra til neste skrivende stund. Fra Heiko


                                                                                                               Dagbok heiko

 

15/10-09: Flyr tiden like fort for alle dere som for  meg? Da har dere ikke tid til å kjede dere da! Her er det full fart fra kl 7.30  om morgenen til (minst)kl 23.00 om kvelden. Det blei enda mere full fart når vi  fikk besøk av en hund til sist søndag. Hun er en morsom lekekammerat for meg.  Har aldri sett sånn en fin hale som hun har, og det tok ikke lange tiden før jeg  fant ut at den kunne jeg henge meg fast i  uten at hun tok meg noe  særlig hardt:-) He he . Tante Asca har også fin hale, men hun skal man bare være  grei med. For som jeg har forstått så er det hun som er sjefen i den store  hundeflokken her i heimen, eller det er visstnok matmor som egentlig er  hovedsjefen. Så kommer matfar, og etter der kommer tante Asca. Da tror jeg at  jeg kanskje har skjønt det. Lurer bitte litte grann på hvem som blir sjefen  dit jeg skal reise om en god uke. Kansje lille meg????? Reise ja, menneskene her  snakker snart ikke om annet. Jeg tror de gruer seg til jeg skal dra, men det  gjør altså ikke jeg. Jeg kjempe- gleder meg. Tenk så morro å skulle  fly høyt opp i luften som en fugl. Men, jeg får nok ikke sett noe  særlig av utsikten, kanskje. Men, jeg kommer jo mye høyere opp enn disse  skjærne jeg står og beundrer hver morgen når jeg gjøre mitt fornødene ute på  plenen. Det skjønte jeg i dag når vi gikk skogsturen, for da sa matfar:  Se Heiko - et sånt fly skal du opp i! Og dèt var høyt høyt oppe på  himmelen. Jo mer jeg tenker på det jo mer gleder jeg meg. Kanskje det kommer til  å kile litt i magen min høyt der oppe?? Jeg vet hvordan det er når det kiler i  magen. Når matmor danser med meg da kiler det litt . Ja - dere leste  rett. Det hender hun tar en svingom med meg i armene sine hvis de spiller en fin  melodi på radioen. Hun er litt (temmelig!) "gæren", men morsom også. Marfar  sier at "hun bare er sånn,Heiko!" - og så ler han, og da smiler jeg  med:-) Ellers er hundegårdsprosjektet i full gang igjen; den skal utvides,  noe ikke jeg får glede av, men de andre skal kose seg der med tiden. Jeg liker å  være der, men kl 11.30 hver dag vil jeg ikke mere, for da vil jeg inn og spise  og sove noen timer. Det er bare sånn mine vaner er blitt. Nå om dagen har jeg  til og med hatt selskap inne. Stakkars tante Byu`Ti er syk. Hun har noe de  kaller livmorsbetennelse. Det har vel noe med "mor" og gjøre det da kanskje. Jeg  syntes det i grunnen er mange rare ord som jeg ikke helt forstår. Men de andre  hundene sier at jeg er litt for ung enda. Bare vent til du har levd noen år: da  forstår du alt hva menneskene både sier og tenker. Hm! Da er det på tide å krype  inn i buret mitt for å sove. God natt God natt fra Heiko  gutten:-)

                                                                                                      Dagbok heiko

 

                                          

18/10-09: Da  var helgen over for denne gang,nesten. Helg er i grunnen noe koselige greier, da  senker på en måte roen seg over heimen, iallfall litt mer enn ellers i uken:-) Og hver lørdag får vi firebeinte noe de kaller "lørdagsgodt". Det er like  spennende hver lørdag hva det er. Vi får det ikke i den vanlige maten vår. Vi  får det etter at menneskene har spist sin lørdags godt. Da er det vår tur, og  det gleder vi oss til sammen, til og med Cita som bare har bodd her en  liten uke! Kanskje noe nedarvet i oss lapphunder? Det med mat mener jeg :-) Vel denne lørdagen var det Pringles. Og det tror jeg er nesten det  beste jeg vet. Får liksom ikke helt bestemt meg. Ostepop er jo også godt,  selv om matfar kaller dette for "frityrstekte kålmark", he hm!. Håper jeg får  det der jeg flytter til også. Matmor har lovet at min nye matmor skal  få gode insteukser på hva jeg er vant til. Så da er jeg helt komfortabel  med å reise til mitt nye hjem i Longyearbyen. Tenke seg til: Det er bare  snakk om 7 dager og en natt, så "vips" er lille meg på reisefot. Lurer på  hvordan det blir? Matmor snakket akkurat med nye matmor Lise på tlf, og hun  kunne fortelle om både det man kaller "snø" og om noe som de kalte  "mørketid". Lurer på begge deler jeg da.. Snø har jo tante Asca fortalt meg om,  men mørketid har jeg ikke hørt om før i dag. Kanskje det er sånn at jeg skal  sove hele tiden da? Nei lille meg som begynner å bli stor vil ikke sove  hele tiden, så jeg tenker det handler om at det er mørkt, men ikke natt - kanskje? Åkke som: Jeg er i hvertfall ikke mørkredd. Så det går nok bra.  Denne helgen har jeg lært  meg en ny lek. Det er tante Cita som har lært meg den. Når vi er ute i  hundegården springer vi inn i det ene hundehuset og har bjeffe-konkuranse inne i  huset der. Det kan dere tro bråker noe helt vanvittig. Vi holder på helt til  noen kommer og sier at "nå er det nok!". Vi vet begge at det lønner seg å ti  stille da, for hvis ikke kommer matmor til å bli skikkelig vred. Og matfar også,  hvis han er i nærheten. De vil ikke ha noen "bråkebikkjer" i heimen, sier  de. Og dèt er ikke noe stas. Det er nå en gang sånn at hvis man  er hund så bjeffer man innimellom; dèt er faktisk vår måte å kommunisere  på. Sånn er det med den saken. Matmor sier at litt bjeffing er lov i leik,  men ikke for lenge av gangen. Det er visst noe som heter "naboer", og de lønner  det seg å være venner med. De nærmeste "naboene" jeg kan se er noen hester  som står og kikker på oss innimellom, hvis de ikke er på ridetur eller driver  med sprang-trening over hindere. Disse flotte hestene kan vel ikke ha  noe i mot litt liv og røre tror jeg:-) Det hender forresten vi møter noen av dem  når vi er på vår daglige skogstur innover stiene her; de er ikke redd for oss,  og jeg er ikke redd for dem. Men himmel og hav så digre de  er...! Uken som kommer skal  jeg til byen og trene for siste gang; kanskje tante Cita skulle være med også.  Skal på jernbanestasjonen og kikke på tog som kommer og går, bare sånn at jeg  har vært borti dette før (jeg skal reise med tog fra Sandefjord til Oslo neste  mandag, på min vei til Svalbard). Og så skal vi en tur utom Torp Flyplass en  dag for å se og høre på alt bråket fra passasjerflyene der (for fra Oslo  til Longyearbyen skal jeg jo fly; kjekt å ha sett og hørt dem på nært hold på  forhånd). Jeg gleder meg til sånne turer til byen og andre steder. Er så  mange som vil hilse på "verdens vakreste meg" ,Heiko gutten,he he. Og for å si  det sån så syntes jeg at hun nye Tante Cita også er en vakker liten dame. Jeg er  da gutt, og kan se at hun har så vakre brune øyne! Og så den gilde halen da  gitt! Kansje jeg er bitte litt forelsket i henne???  Men - hun er nok litt  for gammel for meg, hehe, for hun er snart to år - og jeg er jo bare fire  måneder, he hm! Vel  folkens: Da må dere ha en fin ny uke, alle  sammen!:-) Kveldshilsen fra Heiko


                                                                                                            Dagbok heiko

 

20/10-09: Hei alle sammen! Viktig melding: Jeg har  mistet tenner, og jeg har lurt menneskene mine godt:- Tenk at de ikke har  opdaget at jeg er litt tannløs før igår. Enda så mye hun matmor er inne i  den munnen min. Dere skjønner det er stadig noe jeg snapper opp fra bakken som  jeg vistnok ikke skal ha. Trodde det var jeg som bestemte det, men det gjør jeg  altså ikke. Men tennene mine har de ikke sett var borte. Ha ha ha! Jeg er ganske  sjarmerende sier de med to nye tenner foran og ikke noen ved siden av. Matmor og -far sier jeg ligner på en førsteklassing. Hva nå det er! Har visst noe med  skole å gjøre, men den har da jeg godt på i flere uker. Livets skole,  altså... Så det så. Fordelen med at de oppdaget at jeg mister melketennene  mine er at da tryllet de frem et skikkelig margbein til meg. Å du all  verden så godt det er å gnage på! Og så er det bare mitt, de andre firbente  har prøvd å snike det fra meg, men det går ikke nei. Her i huset er det bare de  som mister tenner som får slike bein. Så det var jo flaks at jeg begynte med det  før jeg skulle reise. Og for hver natt jeg sover nå så er jeg en dag nærmere den  store reisedagen. Matmor og jeg har begynt å planlegge hva jeg skal ha med  meg. Tror vi er blitt enig om en ganske stor koffert. Nei forresten, jeg er  ikke helt sikker. Kanskje hun snakket om at jeg skulle ta bilde oppe i en  koffert. Vi får se hva hun finner på, men dere: En ting er helt sikkert, nemlig  at jeg skal bade, og skal jeg fortelle dere noe rart: Jeg elsker det! Og så  er det så himla godt å sitte i armkroken etterpå og bli fønet. Som dere  skjønner går alt etter planene her. Og litt sommerfugler i magen min har jeg.  Det må da være lov, hehe.. Nei nå  må jeg skynde meg til de andre; vi har litt kosestund nå skjønner dere. Og jeg  liker det så godt, så vi snakkes om noen dager igjen. Klemzzzz  fra Heiko

 

                                                                                           21/10-09 på Torp flyplass.

                                                                                    Cita og Heiko

 

21/10-09: Dagen i dag har vært noe spesiell. Det første vi gjorde etter alle  de vanlige morgentingene var å kjøre på tur. Denne gangen så var det meg og  Tante Cita som blei med folkene i heimen. Vi skulle ned og "hilse på toget", sa  menneskene her. Vel, dette med toget tror jeg var bare noe tull . Vi gikk  riktignok på noe de kalte en perrong, men vi verken så eller fikk hilse på noe  tog. Og hvorfor jeg tror det var noe tull: Jo, etter en liten stund gikk  matfar inn i en butikk ved perrongen, og kom ut igjen med noe som luktet helt  fortreffelig i en pose. "Hurra" tenkte jeg, nå har vi vært flinke og skal få noe  godt, men den gang ei! Dette var bare menneskemat og ikke til oss. Så når en  ikke får det beste får en nøye seg med det nestbeste... Så Cita og jeg fikk  leverbiter. Flinke til å gå i bånd var vi i hvertfall , så vi fikk mye  bra-bra-bra-ros. På vei til bilen igjen fant jeg en morsom leke: En kastanjenøtt  under et digert tre. Tror dere jeg fikk beholde den eller?? Nei! -det er rart  hvor meget som er farlig for sånne som meg. Men denne kastanjen blei så symbolsk  for matmor og -far at de tok den med seg hjem og skal prøve å få et kastanjetre  av den. Tenk: Et digert tre etter meg! Det skal hete Heiko-trèet, hvis de får  det til. Jeg tenker ikke at det er så mange der ute som har et digert tre  oppkalt etter seg, hehe. Kult:-)  -   Men, det kom aldri noe  tog idag mens vi var der på den "perrongen", så vi skal prøve å få hilst på  toget imorgen eller i overimorgen i stedet.  Så bar det til neste "stopp", og det  var Torp flyplass. Der var det mye liv og røre. Vi gikk inn i avgangs- og  ankomsthallen, så nå kan jeg gå i svingdører. Dèt var noen rare dører  gitt!  Digre greier som gikk rundt-og-rundt hele tiden, så man måtte bare  passe på å smette inn akkurat i rett tid. Jeg blunket ikke med øy'a en gang; det  så ikke skummelt ut i det hele tatt.  Men matfar og Tante Cita gikk  først inn, og så gikk vi etter dem, sammen med en taxisjåfør. Og han lo til meg  og sa jeg var en fin kar. Da glemte jeg nesten at jeg var på en helt  ny type sted, for når noen prater til meg blir jeg bare så opptatt av å snakke  med dem at jeg glemmer alt rundt meg. -Vi var også ute og kikket på helikopter  fra helikopterskolen som øvde på landing, opp-og-ned opp-og-ned haugevis av  ganger. Og så kom det et småfly. Jeg og Cita syntes det var kjempegøy og vi  skvatt ikke en eneste gang. Ikke sant at vi er flinke? Og så kom det et digert  jetfly fra Rynnair; dèt bråkte ganske mye når det bremset opp. Ja - og hva  så? Spiller jo ingen rolle med litt bråk?! Hehe! Det blei jo tatt noen  bilder idag også så de blir lagt ut  her i dagboken min, kanskje litt  seinere ikveld. Som dere skjønner så har det vært en slitsom dag, men  morsom, med litt nye opplevelser. Nye opplevelser, ja: Må jo bare  fortelle om et koselig TV-program som jeg og Tante Asca så på igår kveld  sammen med matfar. Ut i Naturen på NRK1. Det handlet om Fjellreven.   Og det var så interessant at vi satt og kikket på hele programet. De  fjellrevene lignet veldig på tante Asca, like hvite og fine i vinterpelsen sin.  Bjeffet gjorde de også, når de lekte. Dette er det første TV-programmet jeg  har sittet og fulgt med argusøyne, 2 meter foran TV med fast blikk "på  skjermen"! De andre firbente i heimen sa at de ikke gadd, så de gikk og la  seg andre steder rundt i stuen. Kan ikke skjønne at de heller ville sove; det  var jo så spennende å se på. Og så er det jo ekstra stas å få ha Tante  Asca helt alene da, vet dere:-) Dette var litt om dagen idag og noe om i  går.  Da får vi se hva de finner på her i morgen. Aldri godt å vite. Og det  er jo litt gildt også, at ikke alle dagene er helt like... Så kommer det  kanskje et bilde eller to seinere ikveld. Hilsen Heiko


                

                                                                                                Det er lov å prøve seg....:-)

                                                                          Heiko

24/10-09:
Hei på dere! Så var det helg igjen, og for dere som ikke har fått  det med dere så er dette min siste helg her på "Fjelldronningen" i Sandefjord.  Så det er om å gjøre å nyte hvert minutt sammen med den store flokken min.  Derfor tilater jeg meg nå å hoppe opp i stolen til matfar så ofte jeg bare  kan. Jeg vet jo at det ikke er lov, men her om dagen blei det nesten lov. Matmor  fløy og hentet kamera for og ta bilde av meg når jeg lå i den stolen:-) Jeg  trodde da at nååååååååååååååå var det helt greit, men det varte bare til bildene  var tatt. Da var det "gamle regler" og "nei Heiko" igjen:-(  Har visst  noe med at jeg må kunne "folkeskikk " når jeg skal flytte til mitt nye hjem. Hm!  Ellers er jeg nesten for en voksen kar å regne nå. Menneskene mine er  temmelig imponert over hvor rolig og forstandig jeg oppfører meg innomhus. Ute  er jeg jo selvfølgelig litt "turbo" enda, men bare for å minne dere på det  så er jeg bare 4 mnd faktisk. I går kveld oppdaget matmor noe jeg og mor  Ofelia har visst en god stund: Under fuglehuset ved inngangsdøren til  huset bor det en hel liten musefamilie. Det var visst ikke så greit. Jeg og  mor Ofelia har prøvd å fange dem  hver gang vi har vært ute om kvelden.  Siden ikke vi går løse så har det ikke vært mulig. Men etter at det kom opp  musefelle der igår kveld er de blitt fanget  nesten alle sammen. Matmor  syntes de minte henne om musevisa til Alf Prøysen som blir sunget til jul. Jeg  vet ikke helt hva jul er, men det handler visstnok om nisser, mus og et  budskap. Matmor her er veldig tussete etter nisser. Så nå har hun begynt å  strikke nisser. Og vet dere hva hun sier? at lapphundpels er så fint til skjegg  og hår. Så det er kjempeflaks at Asca har begynt å røyte. For da blir det  masse pels til nissene hennes. Tante Belle har fortalt at det er mer  enn 200 nisser her i huset hver jul. Jeg vet ikke helt om jeg tror på  det da, Hm! Jeg så en slik nisse her om dagen og jeg syntes den så morsom ut.  Tenkte det var en ny type leke, men det var det altså ikke. Leke ja: Jeg har  begynt å pakke mine leker i dag . Det er et tyggebein, en ball med snor i,  en tuste og til slutt yndlingsleken min som snart er gåen. Det er en ball med  pipelyd i. Og når jeg vil ha litt oppmerksomhet piper jeg med denne leken min.  Og det fungerer hver gang. En slik leke anbefaler jeg til andre også. Akkurat nå  er det snart mattid for meg og jeg må tenke på å ta hade bilde med alle de  andre hundene her. Og idag er det lørdag og vi skal få masse godteri siden det  er min siste lørdag her: Ostepop & litt potetgull:-) Jeg gleder meg:-) Ha en  fin kveld, og så skriver jeg for siste gang i dagboken min til dere i morgen en  eller annen gang.     Stor klem fra  Heiko                                     

                                                                                                      Det ble nesten  lov:-)

 


                                                               Reise klar!

                                                                            uten navn

 Kjære alle  sammen!
Da  var det på tide å skrive i dagboken min for aller siste gang. Litt vemodig å  tenke på, men jeg får si som menneskene mine at "alt har en ende". Og vi  har alle visst at denne avskjedsdagen skulle komme. I skrivende stund så er det  mange rare tanker som flyr igjennom mitt lille hode. Hvordan er det egentlig å  flytte til et helt nytt sted? Når jeg tenker meg grundig om så tror jeg det skal  gå kjempefint. Ta tante Cita f.eks: Hun kom jo hit for 14 dager siden, og  allerede nå så er det akkurat som hun har bodd her bestandig. Så når jeg har  bodd på min nye plass i 14 dager, blir det på samme måten. Jeg kommer nok ikke  helt til å glemme alle tantene mine og onkel Indy, for det er noen som sier at  vi hunder aldri glemmer. Og det vet jeg stemmer, for det sier tante Asca også.  Den klokeste og fineste jeg vet om. Nest etter mamman min da:-) I dag har hun  igrunnen vært veldig streng med meg. Akkurat som hun vil gi meg de siste  instrukser på hvordan jeg bør og må oppføre meg der jeg kommer. Dere skjønner:  jeg er blit litt hardhendt i leken min de siste dagene. Ikke misforstå: jeg er  ikke sint eller noe sånt, men jeg bare måler litt krefter med tante Cita og  tante Belle. Tenk på det da dere: Jeg er like stor som tante Belle nå. Men så  klart er hun sterkere enn meg. Hun er jo 5 år da.. Igår tok vi avskjedsbilde  på kjøkkenet alle 7, og vi var kjempeflinke til å sitte pent for  fotografen. Vi fikk så mange godbiter at jeg fikk nesten litt vondt i magen min.  Så vi skjønte jo godt at vi var flinke, ellers hadde vi ikke fått  såååååååååååååååååå mange godbiter.He he! Jeg pakket også kofferten min i går  som dere ser av bildet. Tenkte det var greit å ha med noe å lese på,  flyturen er mellom 3 og 4 timer. Da valgte jeg Hundesporten og Aftenposten. Er  både interessert i samfunnet generelt og våre rettigheter som hund. Ellers tok  jeg meg et velfortjent bad og fønet den fine pelsen min etterpå. Og jeg  prøvepyntet meg for Lise som skal hente meg. Tenkte at hun lot seg sjarmere av  en skikkelig kar med rutete tversover-sløyfe og lapphundklubb-caps. Jeg syntes  jeg blei kjempe sjarmør når jeg fikk på meg dette. Enda mer enn til vanlig, he  hm!..  Som dere skjønner så er jeg så klar som det lar seg gjøre èn natt  før min reise begynner. Håper alle dere 1700 som har fulgt dagboken min i 2  mnd følger meg i tankene  deres når jeg sånn ut på eftermiddaggen i  morgen begynner min første ferd til Svalbard. Jeg reiser først til Oslo med  tog, så sover jeg der en natt, for så å  stå tidlig opp på tirsdag morgen,  og da er det til Gardemoen for å ta fly til Longyearbyen. Og jeg er så  heldig at min nye matmor Lise skal være med meg hele tiden. På Longyearbyen  vet jeg at det er noen spente sjeler som gleder seg kjempemasse til å hilse på  meg på ordentlig. De har jo også fulgt dagboken min, så de vet jo sånn ca  hvordan jeg er. Men det er jo noe helt spesielt å ta i meg på ordentlig da  vet dere! Bare det å kjenne på den gode valpepelsen min, kjenne varmen fra  meg, og til slutt men ikke minst: få oppleve alt det rare jeg kan finne på.  For er det noe jeg kan love dere der oppe så er det mye liv og røre. Jeg har god  fantasi som matmor og matfar sier.   Da vil jeg helt til  slutt få takke for at dere har fulgt meg i  denne dagboken. Vil også  takke for alle godord jeg har fått på e-post og pr tlf, spesielt de siste  dagene. Så da er det bare å si "snipp-snapp- snute" så er eventyret mitt på  Kennel Fjelldronningen i Sandefjord ute... Mitt nye eventyr begynner nå på  Longyearbyen:-) En stor og god bamse-klem til dere alle! ifra Heiko  gutten.
PS: Matmor på Fjelldronningen vil skrive om avskjeden min i  morgen kveld. Så følg med en dag til. mvh  H. 

                                                                                                                  Min nye matmor:-)

                                                                         Avskjed

 

 

 

 


                                                 26/10-2009                  Farvel, Heiko-Gutten!

                                                                          siss

 

Kjære Heiko! Da var det på tide å  skrive en avskjedshilsen til deg.  Og, dèt skal vi love deg at dèt  ikke er lett! Hva sier man til en sånn herlig kar som deg ? Så "veslevoksen"  fin!? At du er helt unik, at du er verdens beste, at det er ingen over  deg, og ingen ved siden av deg, for det er bare èn Heiko i hele verden. Å  ha hatt gleden av å følge deg fra du blei født og frem til i dag, har vært  en sann fryd!  Alle som har hatt valp i huset vet hvor mye glede det  gir. Vel innimellom er det masse arbeid, med opptørk av tiss og  diverse andre ting. Det er glemt i det øyeblikket du satte på deg det  såkalte "sjarmørsmilet" ditt, og dine påfunn av abligøyer  som fikk oss til å  le, eller når du la hodet ditt på føttene  våre og sa "se hvor flink jeg er"? For ikke å snakke om alle de gangene du  ville opp på fanget vårt for å kose i halsgropen, og det er sjeldent å høre  en valp ha så mange godlyder på en gang, med "grynting" og andre  koselyder.  Er det rart at tårne våre har rent en del ganger ikveld? Du  skjønte helt fra i dag morges at idag skulle du reise fra oss. Dèt så vi på  blikket og oppførslen din. Og, på alle de andre hundene hos oss også. Og  dèt skjønte du fordi  vi oppførte oss annerledes enn det vi pleier. Dere  lapphunder tolker både oppførslen vår og tankene våre så innmari godt!  Så  klart var vi spente på å treffe din nye eier, men heldigvis svarte hun til  forventningene.. Lise- min nye matmor- var like god som hun høres ut på  tlf, så i skrivende stund vet vi at du kommer til å bli høyt elsket der du  kommer. Det var akkurat som om du skjønte at dette var din nye matmor. Du slo  deg fort til ro på fanget hennes, du satt lenge å gransket henne, og du  aksepterte henne fullt ut. Vi hadde noen fine timer sammen med Lise her i heimen  i ettermiddag før dere fòr til togstasjonen. Å følge deg til stsjonen orket ikke  matmor.(beklager Heiko!) Det blei for tøft for meg. Det ble matfars jobb. Han er  litt tøffere enn meg i så henseende.  Det var like vondt for ham å ta  farvel, men han taklet det bedre enn meg. Kvelden i dag har vært stille uten  deg, men det er som vi sa igår: "Alt har en ende". Nå vet vi at din første  reiseetappe (til Oslo) er over og du har funnet deg godt til rette i buret  ditt   med teppe og gnagebeinet. Vi vet at reisen din i morgen  blir mye lenger, men til gjengjeld kommer du da endelig frem til ditt nye  hjem. Vi ønsker deg - Heiko - og din nye familie lykke til! Dere  kommer sikkert til å få det veldig gildt sammen! Så vil vi helt til slutt  få takke deg for tiden her sammen med oss.  Vi har hatt mange valper  boende hos oss - men det er første gang en av heimens valper har bodd her til  den var 4 måneder. Dèt har knyttet sterke bånd; du vil alltid ha en plass i våre  hjerter!
Farvel, Heiko-meiko-gutten, og ha det bra!! :-) Hilsner fra  matmor & matfar, Sissel & Per

  

                                                                                                       Dagbok heiko

1/11-09: Hei mine venner ! Enhver historie bør ha en  skikkelig slutt. Derfor skriver gamle matmor nå et lite referat for meg fra  telefonsamtale fra Svalbard:-) Jeg kom helskinnet fra denne flyturen; for å si  det slik så var det ikke det mest morsomme jeg har vært med på, men må man så må  man.... Skjønt: Togturen fra Sandefjord til Oslo sammen med min nye matmor  Lise var kjempeartig. Masse hyggelige folk ombord på toget. Jeg oppførte meg  alldeles eksemplarisk!  Men, flyturen fra Oslo til Longyearbyen var litt  lang, men den gikk veldig fint likevel. Jeg var flink gutt; lå og sov det  meste av tiden. Når jeg kom ut av denne digre flymaskinen: Da så jeg og  kjente jeg snø for første gang. At tante Asca og de andre hundene på  Fjelldronningen syntes at dette kalde greiene der var så stas,  dèt skjønte jeg ikke noe av akkurat med det samme. Det måtte gå en  ørliten stund før jeg skjønte at dette var supergøy! Ifølge min nye familie  så hopper og danser jeg som en revunge i snøen. Jeg håper den aldri  forsvinner!! Lapphunder elsker den slags :-):-) Jeg har funnet meg godt til  rette hos min nye familie. Er med matmor Lise på jobben, og blir hentet  av "yngsten" i huset når han går hjem fra skolen. Da er det litt  mørkt ute allerede her jeg bor nå, men jeg er ikke mørkredd, så det går helt  greit. Heldigvis har jeg valpe-raptussene mine som jeg pleier. Forskjellen her  er at jeg må ha den alene. Før hadde jeg den sammen med alle de andre  firbeinte  på Fjelldronningen, men det gjør i grunnen ikke så  mye å ha den alene heller, men da må jeg bare bruke min oppfinsomhet  lit mer.Men: "Oppfinsomhet" har jeg massevis av, hehe. Til glede for de nye  menneskene mine. I helgen har jeg vært på hytta deres for aller første  gang. Og der storkoste jeg meg på et deilig saueskinn inne, etter at  jeg hadde hoppet og danset og spretti i snøen. Jeg lengter ikke tilbake til  Sandefjord, som dere skjønner, for jeg har det som plommen i egget nå.  Jeg liker meg på Svalbard; snøen er herlig og den nye familien min er veldig  snille.  Og, så slipper jeg å måtte dele oppmerksomheten i heimen med  alle de andre hundene som  jeg bodde sammen med tidligere, hehe:-) Jeg  ønsker alle "leserne mine" alt godt! Hilsen Heiko den  heldig